Hopp til hovedinnholdet

Alexander L. Kielland-ulykken: 40 år etter – fremdeles traumatisert

Foto:  Bjørn Sigurdsøn / NTBFoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

123 menn mistet livet da boligplattformen Alexander L. Kielland, på Ekofiskfeltet i Nordsjøen, kantret 27. mars 1980. Et av plattformens fem ben ble revet av under svært dårlige værforhold. Den største industrielle ulykken vi har hatt i Norge satt dype, vonde spor etter seg.

Kontaktperson:

Svein Arthur Kallevik

[email protected]

NKVTS har nylig publisert en studie om konsekvensene av Kielland-ulykken, og den manglende oppfølgingen for de overlevende, etterlatte og pårørende sin helse. Det er også en kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser for, og oppfølging av, berørte etter skips- og industrikatastrofer. 

Preget av ulykken i flere tiår 

I rapporten heter det: 

«Det er nå 44 år siden Alexander L. Kielland-plattformen kantret, der 123 mennesker omkom. For de som overlevde, deres pårørende, og de som mistet en far, bror, ektemann eller kjærste, har disse årene i større eller mindre grad blitt preget av ulykken. For mange er Kielland-ulykken et vondt minne som er en del av deres historie, men livet deres har ikke blitt så annerledes enn det eller hadde blitt. Men for andre har de 44 årene vært sterkt preget av ulykken og den opptar fortsatt en stor plass. Flere beskriver smerte, vonde drømmer, og følelser av angst, tristhet, håpløshet og mistenksomhet knyttet til ulykken. Mange kjenner på tap og savn. Og mange føler på et svik for hjelpen, støtten, informasjonen som aldri kom, samt forklaringene som ikke ga mening for dem.» 

Mange sliter med helseplager 

Konklusjonen i studien er: 

«De berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever. Dette understreker de ekstreme belastningene de ble utsatt for. Samtidig vitner det om svikten de berørte opplevde, ved at de ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde. Det er umulig å presist anslå hva effekten av bedre oppfølging ville vært, men vi mener at det er faglig grunnlag for å si at det kunne ha vært betydningsfullt.» 

Les mer om forskningsstudien fra NKVTS

Bækkelund, H., Glad, K. A., Nilsen, L. G., Andreassen, A. L. (2024). «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken».