Terrorens mål er å endre måten vi lever på gjennom å skape frykt. Vi er alle redde av og til, og frykt er helt naturlig og viktig for overlevelse. Frykt gjør oss oppmerksomme og aktiverer sansene og kroppen for å unngå farlige situasjoner.

Problemet oppstår når mange situasjoner oppleves som truende eller farlige, – da har frykten gått fra reelle trusler til angst for noe som kanskje kan skje. 

Belinda Ekornås, RVTS Øst

I samfunn hvor det har vært terroranslag kan dette hende. Det som tidligere var en del av hverdagen unngås, feks å gå på konsert eller kafe, eller ta t-banen til jobb. Unngåelse kan derfor få store konsekvenser både for enkeltmennesker og samfunnsøkonomien.

Trusselpersepsjon
Opplevelsen av hva som er farlig og truende blir annerledes. Frykten i samfunnet kan feks øke selv om gjerningsmennene er tatt. Forståelse av angst kan gi oss en pekepinn på hvorfor frykten fortsetter å vokse lenge etter at hendelsen er over og terroristene er tatt. Etter hvert som flere detaljer og omfanget av hendelsen blir kjent, kan en følelse av hjelpeløshet oppstå. Det tar tid for myndighetene å få oversikt over trusselbildet og kontroll over situasjonen. Mange vil i denne perioden unngå steder de oppfatter som terrormål, for å gjenopprette en opplevelse av kontroll.

Hvorfor er det viktig å motvirke unngåelse?

  • Unngåelse har en tendens til å øke, slik at stadig flere steder og situasjoner unngås. Først konserter, så kino og så kjøpesenter. Tilslutt kan det å handle i den lokale butikken bli vanskelig.
  • For å kunne fortsette livet etter hendelsen er det viktig å opprettholde sosial kontakt. Unngåelsesadferd vil kunne hindre dette ved at sosiale vaner endres.
  • Mange opplever at det er viktig å komme i gang med daglige oppgaver for å ta hverdagen tilbake, feks å bruke t-banen. Unngåelsesadferd kan bremse denne prosessen, ved at hverdagsoppgaver blir vanskeliggjort når steder og situasjoner unngås.

Hvordan motvirke unngåelse?

  • Snakk om steder eller situasjoner som unngås. Tenk på hva som kan bli ubehagelig og vurder strategier for å minske ubehaget. Bruk nedroingsteknikker ved behov, se SMART.
  • Lag en eksponeringstrapp hvor trinn 1 er det som gir minst engstelse og det siste trinnet er mest ubehagelig. Hvert steg skal være mulig å mestre selv om det kan gi noe ubehag.
  • Søk hjelp og støtte fra venner og famile for å komme i gang med det du unngår.
  • Forbered deg godt og gå gjennom hva som fungerte og hva du kan gjøre annerledes.
  • Motiver deg til eksponering ved god forberedelse i forkant og belønning etter gjennomføring.