Overlevelsesinstinktet vårt er medfødt, og vi handler instinktivt i akutte og farefulle situasjoner. Vi skanner omgivelsene og alarmsystemet aktiveres. I farefulle situasjoner utløses noen typiske reaksjonsmønstre;

  • flukt
  • motstand
  • nummenhet
  • underkastelse
  • klamre seg til andre

Disse reaksjonene kan være livreddende, men passer ikke alltid til nåtidens stressende situasjoner. Kompetanse og trening gjør det lettere å foreta bevisste valg, og øker sannsynligheten for å reagere hensiktsmessig.

Det er kort avstand mellom redsel og sinne, og terror utløser begge. Reaksjonene er like normale, men i noen situasjoner kan det være mer hensiktsmessig å bli sint. Sinne kan feks gi mot og styrke til å avvæpne en terrorist. På samfunnsnivå avspeiles konstruktivt sinne i økt forsvarsvilje.

Terrorhandlinger tar sikte på å skremme oss. Men det er opp til oss å bestemme hvor skremte vi skal la oss bli.

Lars Weisæth, terrorforsker

Det å kjempe eller flykte er reaksjonsmønstre som skal sikre overlevelse. Pulsen øker og blodet pumpes ut til de store muskelgruppene. En rekke fysiologiske endringer skjer og vår sanseopplevelse endres. Mange kan i en slik tilstand få ”superkrefter”, løpe fortere, bli sterkere og reagere raskere. Dette er reaksjoner som i ekstreme situasjoner kan utgjøre forskjellen på liv og død.

Hvis flukt eller kamp ikke reduserer trusselen kan en tilstand av bedøvelse eller nummenhet fremme overlevelse. Reaksjonene endres og puls og blodgjennomstrømning reduseres. Blodet blir sentrert rundt vitale organer, og går ikke ut til de store muskelgruppene. Denne formen for bedøvelse er hensiktsmessig av flere grunner, blant annet for å skjerme for inntrykk og begrense blodtap ved en evt skade.