Er det mulig å forberede seg på terror, som individ og som samfunn? De som reagerer mest hensiktsmessig i terrorsituasjoner har ofte utdanning, trening, øvelse og erfaring i å håndtere faresituasjoner. Så lenge kompetansen gjelder fare for liv er den mulig å overføre fra en type beredskap til en annen.

Bare det å ha tenkt igjennom «hva gjør jeg for meg selv og mine hvis noe skjer», ser ut til å være nyttig.

Lars Weisæth, terrorforsker

Moderne terror kalles ”krig i fredstid”, og har visket ut skillet mellom krig og fred. Likevel er det ikke et mål at hver enkelt skal mobilisere mot terror som om det var krig. Det viktig å tone ned dramatikken («play it down»), og holde hjulene i gang («business as usual»). Virkningene av terror reduseres hvis mange er villig til å trosse frykten og  fortsette som før.

Planlagte terrorhandlinger rettet mot spesifikke grupper eller individer blir nå oftere avslørt. «Gateterror» er derfor blitt mer vanlig, og vi må alle være årvåkne.

Lars Weisæth, terrorforsker

Risikoen for at et samfunn skal rammes av terror kan være høy selv om risikoen er lav for enkeltindivider. Det er derfor lett å tenke at myndighetene skal ta seg av beredskapen, og at den enkelte ikke trenger å bry seg. Kanskje har myndighetene i vestlige land involvert sine borgere for lite i arbeidet for å forhindre terror? Borgere som er til stede når terrorhandlinger er i ferd med å skje, har ved flere anledninger forhindret handlingen.