I statsbudsjettet for 2018 heter det:
«Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017) til regjeringens forslag om å tydeliggjøre kommunenes plikt til psykososial beredskap».
Myndighetene har en målsetting om at det skal være en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial oppfølging i hele landet. I en krisesituasjon vil det psykososiale kriseteamet ha ansvar for oppfølgingen, ofte i samarbeid med ordinære tjenester. Teamet er tverrfaglig sammensatt.
- Den psykososiale oppfølgingen gis en tydelig definert rolle og prioritering, både ved enkelthendelser av begrenset omfang og i en beredskaps-/katastrofesituasjon.
- Kommunen utarbeider en egen plan for psykososial oppfølging og ser denne i sammenheng med overordnet beredskapsplan for helse- og omsorgstjenesten.
- Det sikres tidlig proaktiv hjelp i den psykososiale oppfølgingen for å forebygge og redusere krise-/katastroferelaterte psykiske vansker/lidelser.
- Rammede personer/familier får en navngitt kontaktperson som bidrar til kontinuitet og trygghet i oppfølgingen.
- Aktiv brukermedvirkning ivaretas i den psykososiale oppfølgingen.
- Det sikres helhetlig og langvarig oppfølging der behovene tilsier det.
- Psykososial oppfølging reguleres i en samarbeidsavtale mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og i samarbeidsavtaler med frivillige.
- Det foreligger en plan for kompetanseutvikling og gjennomføring av øvelser.
(Fra Helsedirektoratets veileder «Mestring, samhørighet og håp – veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, 2016«.)
Når skal kriseteam varsles?
Rammede og nødetater kan ha forventninger om at kriseteamet alltid skal stille opp på kort varsel. Noen ganger er dette nødvendig, andre ganger vil det være tilstrekkelig med bistand fra nødetater og sosialt nettverk de første timene/døgnet.
Samkjørte planer og felles forståelse av når kriseteam skal varsles, forenkler samarbeid og skaper forutsigbarhet. Når kriseteamet har uforpliktende varslingslister i stedet for en fast vaktordning, kan ikke alltid kriseteamet nås raskt utenom arbeidstid. I disse tilfellene vil innsatspersonell, legevakt og ordinære tjenester få et større ansvar for å gi umiddelbar psykososial støtte til rammede.
Plan for kommunens psykososiale oppfølging bør inneholde:
- Kriseteamets organisatoriske plassering i kommunen
- Hva kriseteamet skal gjøre og de enkelte medlemmenes oppgaver
- Oversikt over medlemmene
- Hvilke hendelser som omfattes av planen, og hvem som kan sammenkalle kriseteamet
- Intern organisering: økonomi, vaktordning og lønn
- Tilgjengelighet og overordnet oppgavefordeling ved større og mindre hendelser
- Rutiner for melding, kontaktpunkt for varsling og liste for videre varsling
- Klare tiltak og ansvarslinjer for ulike faser i kriser
- Rutiner for samarbeid med ordinære kommunale tjenester og nødetater
- Rutiner for bruk av ekstern ekspertise, inkludert tolk
- Rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten
- Rutiner for samarbeid med frivillige organisasjoner
- Rutiner for å evaluere og revidere/rullere planen
- Øvelsesplan
Kriseteamets rolle ved større ulykker og katastrofer
Kriseteamets plan for psykososial oppfølging er en del av kommunens helseberedskapsplan, og beskriver teamets håndtering av kriser, ulykker og katastrofer. Kommuner, sykehus, politi, skoler, barnehager, bedrifter o.l. har egne beredskapsplaner.
Store hendelser er utfordrende og krever utstrakt samarbeid, derfor er det en fordel at beredskapsplanene samordnes regionalt. Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer bør beskrive hvordan også andre psykososiale støtteressurser kan aktiveres ved større hendelser.
