Krisekommunikasjon

Beredskapsplanen må ha en plan for krisekommunikasjon med alle målgrupper. God krisekommunikasjon skal bidra til arbeidsro for dem som håndterer krisen og støtte opp under kriseledelsens arbeid.

Mediedekningen etter katastrofer bør være balansert og faktabasert uten å overdrive. Kontakt med media er sentralt for å formidle informasjon om hendelsen, også via sosiale medier. Mediebildet som dannes av hendelsen og håndteringen innledningsvis, har en tendens til å feste seg. Derfor er det viktig å nå ut med riktig informasjon fra start, for å unngå spekulasjoner og informere om hva som gjøres for å håndtere situasjonen. Håndtering av kriser får mye oppmerksomhet.

Hovedprinsippet er: Rask og relevant informasjon til alle som er direkte og indirekte berørt av en krise.

Konkrete råd:

• Sørg for at kommunens plan for kriseinformasjon er oppdatert og kjent.
• Vær representert i kriseledelsen og -staben.
• Koordiner og sjekk fakta og budskap mot andre aktører.
• Avklar hvem som skal uttale seg til pressen.
• Fortell sannheten og ha tilstrekkelig faktakunnskap.
• Hold deg til det du ønsker å formidle og gjør det enkelt.
• Vær aktiv og bruk gjerne sosiale medier for å få ut informasjon.
• Vær vennlig og hjelpsom, og hold det du lover.
• Tilbakevis usannheter og opptre rolig.
• Husk at kommunens egne ansatte også trenger informasjon.
• Loggføring er viktig for å ha oversikt over henvendelser, hva som er svart og på hvilken måte.

NB!

• Unngå å spekulere eller bevege deg utenfor ditt ansvarsområde.
• Ikke opptre arrogant, aggressivt eller i overkant kontrollert.
• Unngå å fremstå følelseskald og å legge skylden på andre.
• Ikke si «ingen kommentar».

Etterlattes opplevelse av mediedekningen

I etterkant av Utøya-terroren er det blitt studert hvordan de etterlatte opplevde mediedekningen. Studien viser at etterlatte opplevde både negative og positive sider ved mediedekningen av hendelsen. Medias intense og kontinuerlige rapporteringer vekket smertefulle tanker og følelser rundt hendelsen, invaderte og forstyrret sorgarbeidet og skapte ekstra belastning.

De etterlatte ønsket imidlertid at mediene var på banen for å sikre at fakta ble avdekket, og de opplevde mediene som en viktig informasjonskanal. Dessuten mente de at mediedekningen kunne bidra til at hendelsen blir husket og at de etterlatte får støtte over tid.

Veileder

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap publiserte i 2016 en oppdatert veileder i krisekommunikasjon.

Etterlattes råd

Etterlattes råd til mediene om hvordan hensynet til dem selv og medias oppgaver kan forenes:

1. Mediedekning er nødvendig – men reduser hvor mye som vises, særlig forsidebilder.
2. Få frem fakta og sannheten – dropp «synserne».
3. Gi ny og oppdatert informasjon regelmessig – ikke kontinuerlig.
4. Media bør ha kunnskap om rammedes situasjon. Ikke utnytt de som i en sårbar situasjon stiller opp.
5. Bruk rammede som vil stille opp og vet hva de gjør – lag avtaler som overholdes.
6. Unngå sensasjonspreget og dramatisk stemmebruk – tilstreb ro og empati.
7. Reduser synlighet og hyppighet av bilder som minner om hendelsen (for eksempel størrelse, plassering og antall).
8. Forbered de rammede når private og identifiserbare opplysninger skal trykkes – ta kontakt med deres «pressekontakt».
9. Ta kontakt med rammede gjennom deres «pressekontakter», også på dagtid.
10. Demp detaljer, sensasjonspregede fremstillinger og spots, og skill mellom hva som er samfunnsnyttig og privat.