Ivaretakelse av hjelpere under en pandemi

Hjelperne i en pandemisituasjon arbeider i stor usikkerhet, med overhengende fare for egen smitte. De vil også ofte være vitne til mye lidelse, angst og sykdom hos smittede personer. Hjelperne kan identifisere seg med smittede, som er helt vanlige mennesker med liv som minner mye om vårt eget.

Hjelpere blir også berørt

De sykes frykt og sårbarhet kan lett påvirke hjelperne også. I møte med mange rammede kan slike belastninger i sum bli store for hjelperne. Å kjenne godt til egen sårbarhet og egne reaksjonsmønstre gjør det enklere å mestre situasjonen når det «drar seg til» følelsesmessig.

For å være godt rustet trenger vi å være robuste. Dette innebærer rolleforståelse, gode rutiner (for eksempel smittebeskyttelse av hjelperne), kunnskap og at vi selv er «fit for fight» fysisk og psykisk.

Er vi selv sårbare i utgangspunktet (på grunn av livssituasjon, arbeidsbelastning eller helseutfordringer), vil vi ha mindre å gå på av energi og psykisk styrke. For å være en god hjelper må du selv være i stand til å hjelpe, og å kunne innta en profesjonell rolle.

Forebyggende tiltak

Vi trenger å tilhøre et godt psykososialt arbeidsmiljø, preget av åpenhet, et ivaretakende miljø med kolleger, og en støttende og tydelig ledelse. Ved å jobbe i team kan man bedre ivareta hverandre, støtte og supplere hverandre både emosjonelt og kompetansemessig. Å føle at jobben vi gjør er meningsfull og kan skape en verdi/endring for andre, er en viktig styrke i å stå stødig i vanskelige jobbsituasjoner.

Andre tips for å forebygge reaksjoner og belastningen på hjelpere er:

• fysisk trening: øker motstandskraften,
• stressmestring: gjør stressøvelser til en del av den daglige rutinen. Pusteøvelser vil kunne gi god regulering av aktivering. RVTS Øst tilbyr gratis nedlastning av stressmestringsappen SMART, som kan være til god hjelp både før og etter skift/oppdrag.
• hvile og restitusjon: spis, drikk og hvil regelmessig.

Reaksjoner i situasjonen

Mange hjelpere arbeider i lokalsamfunn hvor det med stor sannsynlighet er folk de kjenner, eller kjenner til, blant de rammede. Enkelte personers skjebne vil berøre deg mer enn andre, og du vil i sterkere grad identifisere deg med deres lidelse og utfordringer. Har du en eldre forelder eller kanskje et barn som er spesielt utsatt, vil lignende tilfeller påvirke deg ekstra sterkt.

I situasjonen er det viktig å ha kontroll over egne følelser og innta en profesjonell rolle og fokus. En stor belastning i seg selv er å møte og ha kontakt med mennesker hvor det ikke er mulig å hjelpe fordi personen er alvorlig syk og sannsynligvis vil dø av smitten. Hjelperen kan lett føle seg hjelpeløs selv, og kan få skyldfølelse for ikke å strekke til, selv om det ikke er grunn til slik selvbebreiding.

Egne krisereaksjoner kan være:

• tankeforvirring,
• uvirkelighetsfølelse,
• at det er vanskelig å ta beslutninger,
• at det er vanskelig å være kreativ,
• konsentrasjonsproblemer,
• hukommelsesproblemer,
• søvnforstyrrelser,
• og påtrengende traumatiske sanseinntrykk.

Høy stressbelastning over tid kan gi økt sårbarhet, utbrenthet og alvorlig sykdom. Mange mindre belastninger kan i sum gi en stor belastning, og en enkelthendelse kan være den siste dråpen som får glasset til å renne over. Dersom sterke krisereaksjoner vedvarer over tid, må man få hjelp til å mestre disse.

Ivaretakelse i etterkant

Når man arbeider med krevende arbeidsoppgaver, er det viktig at organisasjonen har klare rutiner for avlastningssamtaler, såkalt defusing.

Defusing kan innebære:

• en rask, uformell intervensjon etter en kritisk hendelse,
• å la folk ”blåse ut damp”, avreagere,
• en uformell samtale rundt hvert oppdrag. Fordel: Alle har vært der og forstår hva det dreier seg om. Styrke: Sammensveiset gruppe som holder sammen.
• Etter avsluttet vakt: Ikke ta med jobben hjem – hindrer slitasje.

Hjelpeapparat, kollegastøtte og overgangsritualer

Forskjellige reaksjoner er vanlige etter en dramatisk hendelse, og som oftest forbigående. Blir det over tid avdekket at reaksjonene ikke går over, og at hjelperen kan trenge støtte og oppfølging ut over det som kan gis av leder og kollegaer, bør hun eller han settes i kontakt med bedriftshelsetjeneste eller det ordinære hjelpeapparatet. En god kollegastøtteordning kan også være et tilbud for hjelperne i å håndtere situasjonen etterpå, få støtte og veiledning om hvor det er hjelp å få.

Generelt er det viktig å ha gode overgangsritualer fra jobb til privatliv. Har du en uniform, henger du den av deg. Kanskje du har en rutine på å legge tankene vekk når du går fra jobben og hjem. Husk at slike jobber og oppdrag er belastende i seg selv. Hjelperne må ivareta seg selv for å kunne ivareta personene som skal få bistand.