Leder samarbeider tett med øvingsledelsen og inngår i spillstaben. Når det er mange markører som representerer ulike undergrupper (journalister, publikum, pårørende, rammede) bør hver gruppe ha en egen ansvarlig fagperson.
- Vær aktiv og sørg for at andre som deltar i øvelsesplanlegging forstår hva du skal gjøre og hva slags informasjon du trenger og når. Be om hjelp hvis det er noe du ikke forstår.
- Vær fleksibel – det blir ofte endel endringer før øvelsen og det er alltid noe som må justeres i siste liten.
- Vurder om du trenger andre som kan ta ansvar for enkelte markørgrupper hvis øvelsen er omfattende. Det er uansett nyttig å ha en støttespiller som kan være til stede under øvelsen, siden markørene ofte befinner seg i to ulike lokaler, for eksempel evakuerte og pårørende.
- Ta tidlig kontakt med den som har ansvar for somatisk skadde og avklar rollefordeling. De somatisk skadde må skrives inn i rollespillet.
- Ta høyde for at «ting tar tid» – arbeid med rollespill er tidkrevende. Samlet planleggingstid 1-2 arbeidsuker.
- Ta hensyn til kriseteamenes behov i planleggingen av evalueringen som skal være på slutten av øvelsesdagen. Det er nyttig å bruke markørenes erfaringer og la dem fortelle direkte om sine opplevelser til kriseteam og andre som har gitt støtte og omsorg.
- Hvis innkomne telefoner fra pårørende skal være en del av øvelsen, må du registrere markørenes telefonnumre slik at de kan formidles til innringere. Hvem skal ringe? Bruk alltid oppdiktede navn i manuset og i øvelsen. Du må gi navnelisten til øvingsleder før øvelsen.
For å kunne lage roller, relasjoner og skrive «manus» trenger du:
Scenario:
- Antall døde og skadde.
- Er det spesielle momenter som man ønsker å øve på? (For eksempel kriseledelsens håndtering av videregående skole, barnehage, media; kriseteamets håndtering av feiltriagerte personer; Sivilforsvarets/politiets håndtering av adgangskontroll, osv.)
- Rolleinnholdet og relasjoner er avhengige både av scenario og hvem som er markører. Hvis det kun er unge voksne markører, kan pårørende være ektefeller, kjærester eller venner heller enn mødre og fedre. Hvis det er få markører, kan det legges på mer «action» ved at pårørende og media ringer, det blir lagt ut informasjon på sosiale medier som Facebook og Twitter.
Forberedelser:
- Bestem behov for rollespillere ut fra kategori og antall, samt økonomiske rammer.
- Planlegg logistikk som kreves for å gjennomføre rollespillet, herunder transport og forpleining. Utarbeid et kostnadsoverslag.
- Lag en hensiktsmessig gruppeinndeling, med egen gruppeansvarlig.
- Planlegg gjenbruk av rollespillere, for ulike hendelser i løpet av øvelsen.
- Når de praktiske rammene er på plass, skapes det en fiktiv virkelighet i form av et «manuskript» som beskriver rolleinnhold og relasjoner.
- Avtal møter for å instruere alle rollespillere.
Fiktiv virkelighet
- Skap realistiske roller i forhold til scenario, øvingsmål, geografi og markører.
- Rollene til evakuerte og pårørende må henge sammen, slik at en eventuell gjenforening blir troverdig. Markører som spiller familieroller må dele telefonnummer på forhånd for å skape realistisk kommunikasjon mellom dem (SMS, Snapchat, Facebook etc).
- Reaksjonene markørene spiller må være typiske for scenariet og basert på kunnskap om akutte krisereaksjoner. En vanlig misforståelse er at de fleste reagerer med panikk i akutte situasjoner. Dette kan øke sjansen for overspill som ikke fremmer læring.
Spesielle utfordringer kan legges inn i rollene:
- Fremmedspråklige rammede/pårørende
- Rammede med kroniske sykdommer
- Grupper av rammede (skoleklasse på tur)
- Feilvurdering av rammedes somatiske tilstand (insulinsjokk/indre blødninger vs apati)
- Forvirrede rammede som forlater åstedet
- Rammede med tidligere traumer osv
Hvor mange utfordringer som skal spilles, må avtales med øvingsledelsen for å unngå at situasjonen blir for kompleks.
Ivaretakelse av markører
Til tross for god forberedelse kan noen markører oppleve øvelsen så krevende at de må følges opp. Markører må ivaretas, for eksempel kan de få pauser og veiledning når øvelsen tillater det:
- Det gir trygghet å ha navngitte personer som følger med og som kan kontaktes.
- De som har instruert og kjenner markørene bør være i samme lokale som dem under øvelsen.
- Instruktører veileder og er tilgjengelige dersom markører blir usikre.
- Det er viktig at spillstaben får informasjon om markørspillet underveis for å vurdere om det trengs justeringer, og for å prioritere mellom ulike øvingsbehov som kan være uforenlige på grunn av kapasitet eller logistikk.
- Det tar ofte lang tid før politiet får bekreftet identitet til de avdøde, dette kan gi lang ventetid, slitne markører som ikke orker å spille, og kriseteam som ikke får øve på gjenforening. Dersom gjenforening er et prioritert øvingsbehov, kan spillstaben «late som om identitetene er bekreftet» og gå rett til gjenforening.
Markører skal ha ID som bekrefter at de deltar på øvelsen, for å unngå at de blir sammenblandet med publikum.
Eksempel på rolleinstruks
Rolleinstruks for markør «Marit Henriksen» på EPS på skredøvelse:
Marit er leder for Delta-gruppen. Hun kjører på ski bak skredet og ser at kollegaen Gunn blir tatt. Stopper sammen med Kirsten og guiden, men bestemmer seg for å kjøre ned selv. Faller en gang på vei ned og er ganske skjelven. Det er først når hun kommer til EPS at hun skjønner at resten av gruppa er uskadet.
Atferd: Alt føles uvirkelig. Får veldig dårlig samvittighet, er redd for at Gunn er død. Marit var usikker om det var en god idé å dra, men valgte å stole på skredvarsel og guidens vurdering.
Hun vil gjerne gjøre noe for gruppa, men klarer ikke å bruke lederrollen sin uten hjelp fra kriseteamet.
Eksempel på skadelapp for en fysisk skadet markør:
“Funn på pasient nr. 3 i bilen. Johannes Lium, 19.
A: Luftveier: Frie
B: Pust: Frekvens 35
C: Sirkulasjon: Litt blek. Radialis puls: 110
D: Bevissthet: Våken, engstelig
E: Avkledning: Utadrotert v.lår. Smerter og hevelse.”
