Hva kan foreldre gjøre?

Dette kan foreldre/foresatte gjøre for seg selv:

Anerkjenn følelser, de forsvinner ikke selv om du ignorerer dem.
Gi deg selv tid til å være trist og heles, hold fast på at du kommer igjennom dette.
Ikke forvent for mye av deg selv eller andre.
Respekter at mennesker håndterer kriser forskjellig, også dine nærmeste.
Finn ut hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Fokuser på det du kan påvirke, det vil redusere stress.
Ta kontakt med støttende familie og venner, be også om bistand fra hjelpeapparatet hvis du trenger det.
Vær bevisst på at barnet ditt påvirkes av måten du forsøker å løse krisen på. Barn lærer mestringsmåter gjennom å se hvordan du håndterer situasjonen og deg selv.
Selv om du er fortvilet, trenger barn å vite at du er den voksne og er der for dem.
Ta deg tid til å slappe av og ta vare på deg selv.

Dette kan foreldre/foresatte gjøre for barna:

Prøv å ikke overreagere. Hvis du får panikk, kan du skremme barna.
Ta kontroll dersom du må. Da vil barna føle seg tryggere og roligere.
Snakke med barna om det som skjer, selv om det er vanskelig.
Roe deg ned selv før du forteller om hendelsen, og husk å forsikre om at dere vil komme igjennom dette.
Fortell nok til at barna forstår det som har skjedd. Spør om det er noe mer de vil vite, men unngå å gi detaljer de ikke trenger.
Gjør det enkelt og bruk ord barn forstår. Si heller at noen er “død” enn “borte”.
Barn kan trenge å høre selv enkle ting mange ganger.
Ikke vær redd for å si at det er noe du ikke vet.
Legg til rette for at barn kan vise følelser til deg og andre i familien.
Gi barn tid og rom til å uttrykke følelser gjennom å leke, tegne, skrive eller fortelle historier. Barn som er sinte kan regulere seg gjennom energisk lek.
La barna være sammen med familie og venner som kan støtte dem.
Det er ok at barna ser at du er fortvilet. Snakk med dem om følelsene dine og forsikre om at du jobber med å håndtere krisen. Barn lærer om mestring ved å se på dine reaksjoner på krisen.
Fortell barna at du ikke forventer at de skal passe på deg, få deg til å føle deg bedre eller løse vanskene.
Bruk ekstra tid på å legge små barn. Nattlys kan hjelpe mørkredde.
Sett av tid til å gjøre hyggelige ting sammen.
Vær tålmodig med barnets oppførsel.
Begrens barnets mulighet til å se bilder av ulykker og katastrofer i media. Hvis de skal se dette – vær der og snakk med dem.
La barn få nok å spise, være aktive og hvile tilstrekkelig.

Barnas behov

Det barn trenger mest er å bli beroliget, få aksept, forståelse og støtte. De trenger å føle trygghet og vite at de har noen de kan stole på.

Hold på barns vanlige rutiner så godt det lar seg gjøre. Det vil hjelpe dem til å føle seg trygge, og gir dem en følelse av stabilitet.

Fremtidshåp

Hold på fremtidstroen og la barn få vite at du kan håndtere situasjonen. Barn trenger å tro at det kommer til å bli bedre. Berolige og oppmuntre dem, uten å gi falske forhåpninger.

Merkedager

Bursdager, høytider og spesielle begivenheter kan åpne gamle sår – derfor kan det være lurt å legge planer for å håndtere disse.

For å få hjelp:

Hvis du er bekymret for barnet ditt eller deg selv, søk hjelp tidlig.

Snakk med helsestasjonen, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), fastlegen eller kommunens helsetjeneste.
Be om avlastning hvis du føler du ikke klarer å gi barna det de trenger.
La omsorgspersoner rundt barnet, f.eks. barnehage, skole og besteforeldre få vite at familien er i krise. Det vil øke forståelsen for endringer i barnets atferd, og gi dem mulighet til å yte ekstra støtte og hjelp.

Møte følelser

Det er viktig for barn å kjenne at foreldrene aksepterer følelsene deres, også sinne og skamfølelse. Hvordan foreldre viser at de støtter barnets følelser er like viktig som nøyaktig hva de sier. Les mer i ressursene under.