«En holdning som kombinerer realisme og mestringsfølelse fungerer best: «Det kan skje her – men det skal gå bra med meg.»
– Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri
Ved å tenke slik blir rammede mer robuste og opprettholder en fornuftig beredskap. Samtidig bevarer de en indre trygghet og følelse av usårbarhet. Hvis holdningen «det skjer ikke her» får dominere, hemmer det fornuftige beredskapstiltak og motstandskraft, og kan føre til en unødig sterk sjokkreaksjon hvis noe inntreffer.
Det som i størst grad påvirker motstandskraft og robusthet etter terroranslag er de psykososiale variablene. De som oppgir å være robuste de første ukene etter angrep, har et:
- større sosialt nettverk
- bruker aktive mestringsstrategier
- søker emosjonell støtte
De robuste har også mindre:
- negativt syn på livet
- undertrykte følelser
- benektelse og klandre av seg selv
Negative endringer i synet på livet er det som i størst grad påvirker hvordan rammede har det seks måneder etter angrepet. Studier viser at de som er robuste etter indirekte eksponering er de som er åpne for egne følelser, er i et sosialt miljø hvor de kan snakke om sine reaksjoner og klarer å bevare troen på livet. Det er viktig å bruke egne tanker, følelser og nettverk til å møte hendelsen, i stedet for å unngå den. Samtidig kan skjerming fra medieeksponering være bra for å dempe frykt og stress like etter et angrep.