Krisereaksjoner hos ukrainske flyktninger

Ukrainske flyktninger kan ha opplevd overveldende hendelser og inntrykk – som krigshandlinger, tap av kjente og kjære i krigen, eller kan ha sett døde mennesker i det som var deres trygge hjemlige omgivelser.

Å reagere på overveldende hendelser er normalt, og et bredt spekter av reaksjoner er vanlig. Vanligvis vil reaksjoner avta etter en stund, men hos noen kan det utvikles problemer av lengre varighet. Slik er forferdelige hendelser og inntrykk i seg selv kun potensielt traumatiserende.

Hva skjer i en overveldende hendelse?

Under overveldende hendelser mobiliserer kroppen alle sine ressurser for å overleve, og man kan oppleve å få uante krefter, «superhørsel» og «supersyn». De sansene vi trenger mest i situasjonen, er de som prioriteres av hjernen, mens annen informasjon undertrykkes.

Ukrainerne kan ha hatt sterke synsinntrykk (som å ha sett drepte mennesker), lydinntrykk (som skyting med våpen, lyden av bomber, militære kjøretøy, fly, menneskelig lidelse, skrik, gråt), og lukter. Slike sterke sanseinntrykk kan bli hengende fast i minnet, fordi de var viktige for personens overlevelse i situasjonen. I verste fall kan disse sanseinntrykkene bli plagsomme, traumatiske minner som dukker opp videre i livet.

Det å oppleve fare for å miste eget liv, eller se andre lide eller være dødelig truet, kan potensielt være svært traumatiserende. Noen har opplevd å bli utsatt for skyting, bombing, eller har vært vitne til det. Mange har erfaringer fra opphold i bomberom, hvor man frykter for eget og andres liv.

Alle har vært nødt til å forlate hjemmene sine, med kun de eiendelene de har klart å bære. Ikke minst har de opplevd å forlate noen de er glad i – i dette tilfellet alle menn i familien mellom 18 og 60 år: fedre, brødre, onkler, besteforeldre. Disse kvinnene, unge og eldre menn på flukt har fått det enorme ansvaret å ta hånd om små barn, babyer og eldre – og både å trygge dem og gi dem ulike former for omsorg under flukten og senere.

Vi mennesker reagerer med ur-instinkter i møte med fare: «kamp», «flukt» eller «underkastelse». Disse reaksjonsmønstrene skjer automatisk. I noen situasjoner vil det være hensiktsmessig å reagere med en fluktreaksjon (løpe unna et rassted eller komme seg ut av et brennende tog), mens i andre sammenhenger vil det være viktigere å være aktivt i «kamp». Under krigen i Ukraina er mange tvunget til «flukt», selv om de skulle ønske å kjempe mot den russiske invasjonsstyrken.

Å vite at man gjorde det man kunne og var aktiv under krisereaksjonen, kan være et viktig element i hvordan man selv vurderer egen mestring og opplevelse av hendelsen.

Når trygghet og fremtidsutsikter forsvinner

De ukrainske flyktningene har forlatt det som var en trygg oppvekst frem til nå: skole, arbeidsplass, venner, byen eller landsbyen de bor i. De har sett skoler, boliger og sykehus som er preget av krigen og kanskje bombet og brent.

De unge mister alle planer rundt fremtiden, skoler, utdanning man skulle ha, jobben man skulle hatt, det sosiale man skulle ha gjort med familie og venner, trygghet og forutsigbarhet.

Når de kommer til Norge, er ikke krisen over. Gjennom nyhetene i mediene og ikke minst ufiltrerte nyheter i sosiale medier, kontakt med familiemedlemmer og andre ukrainske flyktninger, vil man hele tiden bli minnet om krigen. Alt som har skjedd som har vært traumatiserende – og samtidig alt som pågår som gjør at krisen er der hele tiden.

I Norge er man i et ukjent land med nye omgivelser, fremmede mennesker, med et uforståelig språk, nye lukter, annerledes samfunnssystem og kultur.

Uvissheten

Mange av de ukrainske flyktningene har opplevd hendelser som har truet dem på livet, eller har sett andre i samme situasjon. Trolig har man ikke fått noen psykologisk førstehjelp eller profesjonell støtte. Det positive er at man kan få sosial støtte av mennesker rundt, som er i samme situasjon og forstår ens opplevelser.

Rammede kan føle «moralsk skade» – at man har følt seg moralsk forpliktet til å være i hjemlandet og hjelpe til, mens man av hensyn til seg selv og sine barn har måttet flykte for å komme seg i sikkerhet. Dette kan gi plagsomme følelser som skam, selvforakt og dårlig samvittighet.

Krisereaksjoner er normale

Krisereaksjoner er normale reaksjoner på helt unormale hendelser, som en krig og invasjon av et land er.

Vi vet at opplevelsen og styrken i krisereaksjoner er avhengig av kvaliteter ved hendelsen: omfanget, faren for eget eller andres liv, antall skadde og døde, hvor godt man har kunnet forberede seg. I en krig, hvor man er nær på krigshendelsen, vil disse opplevelsene kunne være svært sterke og voldsomme.

Traumatiske hendelser som gir mye stress, kan generelt deles i tre grupper:

opplevelser som er tidsbegrenset og har høy intensitet, som en ulykke eller voldtekt
hendelser som pågår over tid (hvor det er summen av enkelthendelser som blir dråpen som får glasset til å renne over)
hendelser hvor man opplever fare for liv og helse over tid – altså det å være i en krig, slik de ukrainske flyktningene har vært.

Utbombet bygning i Zhutomyr, Ukraina — _{Zhytomyr, Ukraina, 11. mars 2022. Foto: Miguel A. Lopes / EPA / NTB Scanpix}

Hvordan reagerer vi på individnivå?

Hvordan man reagerer på kriser handler om personlighet, hvor hardfør eller sårbar man er, tidligere erfaring, og de spesielle trekkene ved krisesituasjonen. I dette tilfellet ble folk dratt inn i en krig, som nærmest startet over natten – i hvert fall i visse områder av Ukraina.

Noen kan ha opplevd en krise tidligere og bearbeidet den på en god måte, slik at de kan stå bedre rustet til å møte kriser senere i livet. Å være trent og ha erfaring med kriser vil være en fordel. Personer med erfaring fra helsevesenet, for eksempel, kan være bedre rustet.

Noen personer har en mer hardfør personlighet, mens andre kan være preget av nervøsitet, angst og pessimisme. Personlighetstypen vår kan påvirke mestringen. Hva man «har med seg i bagasjen» er også av betydning. Har man mange tunge opplevelser, sykdom og ubearbeidede følelser, er man mer utsatt for å reagere sterkere under og etter krisen. To personer som er i samme situasjon og eksponeres for det samme, kan oppleve situasjonen svært forskjellig.

Forenklet kan man si at det er den rammedes sårbarhet og motstandskraft – og hendelsens art og alvorlighetsgrad – som påvirker reaksjoner hos den rammede.

Det å oppleve fare for å miste eget liv, se andre lide eller være dødelig truet, kan potensielt være svært traumatiserende. Og det er nettopp dette flyktningene fra Ukraina har opplevd. Sosial støtte, hjelp, omsorg og omverdenens reaksjon kan påvirke krisereaksjonene og mestringen over tid. I dette tilfellet er støtten og hjelpen til ukrainerne stor over hele Europa.

Viktig å forstå hva som er vanlig

Like etter en dramatisk hendelse kan opplevelsen av en selv og andre endres. For noen kan dette bety at de ikke klarer å ta fornuftige valg eller å ivareta seg selv. Apati og ukontrollert sinne kan også forekomme. For noen vil reaksjonene dempe seg raskt etter at krisen har skjedd, mens for andre vil de vare over tid.

Derfor er det viktig å gi god og forståelig informasjon om vanlige psykiske reaksjoner, slik at personen forstår hva som skjer og hvorfor. Det er også svært viktig å sørge for god ivaretakende omsorg fra personens sosiale nettverk, hvis det finnes her i Norge, og fra hjelpeapparatet. Sosial støtte kan være avgjørende for å få til en god mestring for de involverte.

Fysiske og psykiske krisereaksjoner

Det er vanlig at folk reagerer både fysisk og psykisk på overveldende og faretruende hendelser.

Økt fysiologisk respons kan gi:

søvnvansker, som igjen gjør at man blir trøtt og ukonsentrert
irritabilitet, man kan reagere med sinneutbrudd på småting
konsentrasjonsvansker, som kan henge sammen med hukommelsessvikt. Opplevelsen av krisen tar så mye plass i hjernen at det blir lite plass til å bearbeide nye inntrykk, og å huske dem.
årvåkenhet og varsomhet
skvettenhet
hjertebank og hyperventilering
svetting, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet
uro og engstelse

Vi opplever det som skjer under krisehendelsen gjennom sansene våre, som hørsel, syn og lukt. Dette kan føre til at mange gjenopplever det som har skjedd gjennom:

plagsomme tanker og bilder
mareritt som kan inneholde «flashbacks», i form av sterke sanseinntrykk man har hatt
en følelse av at hendelsen skjer igjen
en lyd eller lukt som kan gi intense følelser som gjør at man minnes hendelsen. For eksempel den kraftige lyden av et fly. Plutselig føles det som om man er tilbake i krisesituasjonen, og man får fysiologiske reaksjoner av dette.

For å beskytte seg mot slike inntrykk, forsøker flere å unngå alt som kan minne om det som har skjedd. De unngår kanskje å snakke om hendelsen, unngår å se stedet hvor det skjedd, unngår stressende situasjoner – og gradvis kan det føre til at folk isolerer seg mer og mer. En slik unngåelsesatferd vil kunne være svært isolerende for personen, og vedkommende risikerer å få en dårlig mestring, med gradvis mer isolering.

Tanker og opplevelser etter en krise kan være preget av:

sjokk
følelse av uvirkelighet og å være i et mareritt. Mange tenker at «dette kan ikke ha skjedd»; «dette kan ikke være virkelig».
å føle seg fremmedgjort
vansker med å forstå og akseptere det som har skjedd
fravær av følelser
tristhet
frykt
mindre interesse for aktiviteter som var viktige før
at de traumatiske opplevelsene gjør at du blir bevisstgjort egen dødelighet
meningsløshet

Å vite om normalreaksjoner på unormale hendelser vil kunne være viktig for den involvertes forståelse av situasjonen, og kan være til god hjelp for egen mestring.

På grunn av mulige konsentrasjonsproblemer og mye informasjon å ta inn, er det best å gi flyktninger informasjon om krisereaksjoner skriftlig – og helst på ukrainsk.

Informasjonsmateriell til flyktninger og berørte familier

RVTS Øst har i samarbeid med Norsk psykologforening fått oversatt informasjonsmateriell om krisereaksjoner og ivaretakelse av barn. Tekstene retter seg mot flyktninger og berørte familier. Materiellet kan brukes fritt av helsepersonell og andre som en del av oppfølgings- og informasjonsarbeidet.

På nettsiden til Child Parent Psychotherapy finnes plakat om hvordan barn kan hjelpes etter en krise, på blant annet ukrainsk, russisk, norsk og engelsk. After A Crisis: How Young Children Heal, utarbeidet i samarbeid med National Child Traumatic Stress Network (NCTSN).

→ Se NKVTS’ oversikt over flere faglige funderte råd og ressurser.