Se intervjuer med Trine Waaktaar, professor ved psykologisk institutt, og Belinda Ekornås og Lars Lyster, psykologspesialister:
Råd til voksne:
- Prøv å ikke overreagere. Barn kan bli skremt hvis du får panikk.
- Hvis mulig, skjerm barna fra voldsomme bilder i media.
- Snakk med barna om det som skjer, bruk enkle ord og konkrete eksempler.
- Tenk gjennom på forhånd hva du vil si, bruk tid og vær rolig når du forteller.
- Fortell nok til at barna forstår det som har skjedd. Spør om de vil vite noe mer, men unngå detaljer de ikke trenger.
- Ikke vær redd for å svare at du ikke vet.
- La barna vise følelser.
- Det er vanlig at barn leker, tegner, skriver eller forteller historier om voldsomme opplevelser.
- Bruk ekstra tid på å legge små barn. Nattlys kan hjelpe mørkeredde.
Trygghet
De voksnes oppgave er å hjelpe barna til å føle seg trygge. Til barn som ikke har opplevd terrorangrep eller krig, kan voksne fortelle at terrorangrep og krigshandlinger: «…heldigvis skjer veldig sjelden og at det er kjempeliten sjanse for at det skal skje akkurat der vi bor». Si at «politiet og de som bestemmer i Norge hele tiden jobber for at noe sånt ikke skal skje hos oss.»
Se også råd fra NKVTS om å snakke med barn og ungdom om det de frykter.
Redd Barnas syv råd om «Slik snakker du med barna om terror» og «Slik snakker du med barn om krig».
Reaksjoner etter terrorangrep eller krigshandlinger
Barn og unge kan:
- bli engstelige for at det kan skje terror og krigshandlinger nær dem
- bli urolige, spesielt hvis de voksne oppfører seg annerledes
- søke mer fysisk kontakt, trøst og trygghet
- få mareritt eller problemer med å sovne
- lese «alt» om terror og krig
- tenke mye på hendelsene
- spørre og snakke om det de tror har skjedd
- leke med innhold fra terrorangrep eller krig
- bli redde for for eksempel fly, T-bane, fremmede, folkemengder (gjelder spesielt etter terrorangrep)