Hopp til hovedinnholdet

Oppfølging av hjelpere

Katastrofeberedskap_2

Arbeid med kriserammede er krevende og det forutsettes at hjelpere på ulike nivåer blir godt ivaretatt. Det er de ulike organisasjonens ansvar å etablere systematiske oppfølgingsrutiner for sitt personell. Plan for psykososial oppfølging bør beskrive rutiner for oppfølging av frivillige som etter avtale vil kunne være involvert i hjelpearbeidet.

Anbefalte tiltak:

Avlastningssamtale (defusing)

Avlastningssamtaler gjennomføres rett etter hendelsen. Mange er slitne, så samtalen varer sjelden over en time. Hensikten med samtalen er å skape oversikt, dempe uro, øke fellesskapsfølelse og gi mestringsråd.

Avlastningssamtaler skal bidra til å:

  • sortere fakta etter en hendelse slik at hjelpearbeiderne får oversikt og ser sammenheng i egen arbeidsinnsats
  • skape en umiddelbar forståelse av hendelsen og redusere følelsesmessig uro og kaos
  • skape en økt følelse av samhold og fellesskap
  • orientere om naturlige krisereaksjoner, og gi råd om mestring.

I filmen under forteller Håvard Gåsbakk, politioverbetjent, om mentale forberedelser og rutiner for ivaretakelse. Gåsbakk var til stede på Utøya i 2011.

Erfarings- og læringsmøte

Det bør gå noe tid, i hvert fall flere dager, i etterkant av en hendelse, før det avtales en mer grundig gjennomgang av hendelsen. Hensikten med en mer systematisk gjennomgang er fokus på læringsmomenter. Spesielt belastende situasjoner bør følges opp.

Noen uker etter endt oppfølging bør dette følges opp med en læringsmessig gjennomgang der erfaringer gjennomgås med tanke på behov for eventuell revisjon av planverk og rutiner.

Utdrag fra Helsedirektoratets veileder Mestring, samhørighet og håp, om avlastningssamtaler.
Utdrag fra Helsedirektoratets veileder Mestring, samhørighet og håp, om erfaringsmøte – gjennomgang etter endt innsats.

Fra Helsedirektoratets veileder Mestring, samhørighet og håp (2016).