Krisereaksjoner er normale reaksjoner på unormale hendelser. Disse reaksjonene oppstår for å beskytte oss mot den nye og brutale virkeligheten. De bidrar også til å lagre informasjon og inntrykk du kan trenge senere for å bearbeide hendelsen.
Umiddelbare reaksjoner
Vi mennesker reagerer med urinstinkter i møte med fare: “fight”, “flight” eller “freeze”. Disse reaksjonsmønstrene skjer automatisk. I noen situasjoner vil det være hensiktsmessig å reagere med en fluktreaksjon (løpe unna et rassted), mens i andre sammenhenger vil det være viktigere å være aktivt i “fight”. For eksempel ved å redde noen ut av et bilvrak eller slukke en brann. Å stivne, fryse til, vil i de aller fleste krisesituasjoner være uhensiktsmessig.
Hvordan vi reagerer kan handle om vår personlighet, tidligere erfaring og de spesielle trekkene ved krisesituasjonen. I slike situasjoner mobiliserer kroppen alle sine ressurser om det som behøves, og folk kan oppleve å få for eksempel uante krefter, “superhørsel” og “supersyn”. De sansene vi trenger mest i situasjonen, er de som prioriteres av hjernen.
Reaksjoner like etter
Like etter en dramatisk hendelse kan opplevelsen av en selv og andre endres. For noen kan dette bety at de ikke klarer å ta fornuftige valg eller å ivareta seg selv. Apati og ukontrollert sinne kan også forekomme. For noen vil reaksjonene dempe seg raskt etter at krisen har skjedd, mens for andre vil de vare over tid.
Det er viktig å gi god og forståelig informasjon om vanlige psykiske reaksjoner, slik at personen forstår hva som skjer og hvorfor. Det er også svært viktig å sørge for god ivaretakende omsorg fra personens sosiale nettverk og fra hjelpeapparat.
Ved å gi en enkel forklaring på vanlige reaksjoner, støtter du rammedes egen evne til å håndtere krisen. Vanlige reaksjoner er:
Økt fysiologisk respons:
- søvnvansker
- irritabilitet/sinneutbrudd
- konsentrasjonsvansker
- hukommelsessvikt
- årvåken og vaktsom
- økt skvettenhet
- hjertebank, hyperventilering
- svetting, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet
- uro, engstelse
Gjenopplevelse av hendelsen:
- tanker og bilder
- plagsomme drømmer
- føle at hendelsen skjer igjen
- intense følelser når noe minner om hendelsen
- fysiologiske reaksjoner når noe minner om hendelsen
Unngåelse av elementer knyttet til hendelsen:
- tenke på, ha følelser og/eller snakke om hendelsen
- aktiviteter, steder eller mennesker
- huske viktige aspekter ved hendelsen
Tanker og opplevelser:
- sjokk
- følelse av uvirkelighet og å være i et mareritt
- føle seg fremmedgjort
- vanskelig å forstå og akseptere det som har skjedd
- fravær av følelser
- tristhet
- frykt
- mindre interesse for aktiviteter som var viktige før
- bli bevisstgjort egen dødelighet
- meningsløshet
