Sko
Foto: Eric Grigorian/Polaris

Følelse av utilstrekkelighet er blant hjelpearbeiderens største utfordringer. I katastrofer strekker ikke ressursene til, og det er ikke mulig alltid å gi tilstrekkelig hjelp. Det er vanskelig når høye forventninger og idealistisk motivasjon møter virkeligheten. For hjelpearbeidere er dette en vanlig årsak til utbrenthet. Det er viktig å vite noe om dette på forhånd, ellers kan naturlig skuffelse, sinne og sorg utvikle seg til destruktive følelser av skam, skyld og moralsk nederlag.

What can we do, indeed. What can we do in this vast, sprawling country, where our money, our time, our efforts are absorbed like a rain drop in the dry season?

Sitat fra boken Chasing Misery (2014)

Hjelperen må være forberedt på at «umulige dilemma» kan oppstå. Det er ikke alltid klare valg mellom rett og galt. I ekstreme situasjoner er det noen ganger bare «dårlige» alternativer. Hjelperen må velge mellom flere onder på bakgrunn av lite informasjon og med kort varsel. Dette handler om situasjonen og ikke om hjelperne, men de må ta de følelsesmessige belastningene.

Før tjeneste i katastrofeområder er det viktig å kunne tilgi seg selv, vite at du vil gjøre valg du kan angre på og at sorg kan være en del av livet etter tjeneste. Hjelpere må forsone seg med at følgende kan bli en del av jobben:

  • ta valg som får tragiske konsekvenser
  • risikere å måtte kompromisse med etiske og profesjonelle standarder
  • gjøre oppgaver du normalt ikke er kvalifisert til
  • at møtet med fattigdom og vold kan bli sterkere enn forutsett
  • foreta vanskelige prioriteringer mellom grupper og individer
  • måtte avvise desperate mennesker
  • ha for liten kapasitet i møte med overveldende behov
  • bli evakuert når andre står igjen

Før tjeneste kan du drøfte mulige dilemma som kan oppstå under tjeneste i katastrofeområder med erfarne kolleger. Hvordan reagerer du på det de forteller? Er det noe du kan leve med?