I møte med barn og unge som er rammet av kriser er det viktig at skole, skolehelsetjeneste og den enkelte lærer tar en aktiv rolle, – ikke vent å se. Voksne kan overlate ansvaret for skoletilpasning til eleven ved å be han eller henne si ifra «hvis det er noe». Barn og unge har ikke selv kompetanse eller overblikk til å se sine behov klart i en kaotisk situasjon.

Tilpasninger må iverksettes i samarbeid med eleven, men det er læreren som skal tilby alternativene og sette rammen for den pedagogiske tilpasningen.

Belinda Ekornås, spesialrådgiver RVTS Øst

Elever trenger time-in, ikke time-out på skolen. Lærere og foreldre kan støtte barnets innlæringsevne og regulering av følelser gjennom:

Strategier og tilpasninger

  • Gi korte beskjeder og tilpass stoffet til hva eleven klarer å ta inn.
  • Bruk tankekart, apper og lydbøker for å hjelpe eleven med å strukturere innlæringen.
  • Gruppearbeid krever god planlegging, barn og unge i krise bør ha en definert rolle som ikke stiller store krav til organisering.
  • Utform alternative time-in-aktiviteter for eleven, og avtal hvordan disse skal brukes. Yngre barn kan ha en boks med tegnesaker, bøker osv på plassen sin. Eldre barn kan ha iPad med øretelefoner slik at de kan høre på lydbok osv.

Forutsigbarhet

  • Gjennomgang av dagen om morgenen før undervisningen starter.
  • Varsle endringer og overganger i god tid (feks «fem minutter igjen til…»). Det er viktig at eleven får bli ferdig med oppgaver for å oppleve mestring.
  • Ta med eleven og foreldrene i planlegging av skoledagen og hjemmelekser.

Pauser

  • Legg inn pusteteknikker, pauser og avspenning i timeplanen til faste tider.
  • Avspenningsøvelser kan gjøres med hele klassen (feks mini-røris), gjerne før innlæring av nytt stoff. Det kan bedre konsentrasjonen til alle elevene.

Regulering 

  • Unngå å si du skal eller må – det låser situasjoner. Gi heller eleven to valg.
  • Gi eleven strategier for å kunne gå ut av konflikten eller situasjonen. Snakk om strategiene i fredstid, og gi påminnelser om disse ved behov.
  • Lag en avtale med eleven om å gå til et eget rom ved behov, evt å gå til inspektør/rektor.
  • Unngå forklaringer som involverer evne til å tenke om seg selv eller sin adferd (mentalisering) når eleven er frustrert eller urolig.
  • Barn og unge trenger klare beskjeder om hva de konkret kan gjøre i stressende situasjoner: «Gå en tur, ta en pause og tenk før du handler.»
  • Barn og unge i krise kan reagere negativt på absoluttkrav som «du må, eller du skal». Det fungerer bedre å bryte den vanskelige situasjonen og lede over i ny aktivitet.