De fleste som jobber under dramatiske forhold mestrer påkjenningene ved hjelp av egenomsorg og sosial støtte. Støtte til den naturlige tilhelingsprosessen kan gis i sosiale og kollegiale nettverk, og/eller med profesjonell hjelp. Hvis de naturlige stressreaksjonene vedvarer eller øker, kan disse utvikle seg til stressrelaterte lidelser.

Risikoen øker når hjelperen opplever:

1. Trussel mot liv og helse
Kritiske hendelser kan være livstruende situasjoner, vold, ulykker, kidnapping, fengsling eller tvungen adskillelse fra kolleger. Andre voldsomme hendelser som skaper frykt eller hjelpeløshet er feks å være vitne til andres død eller skade, eller å måtte håndtere lik.

2. Dramatisk tap
Dramatisk tap kan innebære å miste en kroppsdel eller kroppslige funksjoner, å miste viktige materielle ressurser, mislykkes i å redde hjelpetrengende eller at kolleger blir drept/utsatt for ulykker.

3. Langvarig slitasje
Hjelpearbeidere står ofte i alarmberedskap i lengre perioder. Stress over tid uten mulighet for hvile eller avkopling er skadelig. I tillegg kan det være stressfaktorer i selve organisasjonen og arbeidsmiljøet, som uklar struktur og ledelse og dårlig psykososialt miljø.

4. Indre konflikt/moralske skader
Indre konflikt kan oppstå når det er uoverensstemmelse mellom egne verdier og det som skjer i katastrofeområdet. Moralske skader kommer når den indre konflikten blir intens, feks når hjelperen føler seg tvunget til å handle i strid med sine overbevisninger, eller ikke kan hindre at overgrep skjer. Det er belastende å stå i etiske dilemma over tid. Dette kan føre til usikkerhet om egen hjelperrolle.

Akutt, kronisk og etisk stress kan forebygges både før, under og etter oppdrag.

Tips til forebygging

Fysisk trening: God fysisk form øker både den kroppslige, mentale og følelsesmessige motstandskraften. Bygg opp formen før avreise og hold den ved like under oppdraget. Styrke og hurtighet gjør det lettere både å hjelpe andre og å komme seg i sikkerhet.

Stressmestring: Gjør trening og øvelser til en del av den daglige rutinen. Eksperimenter og prøv ut ulike stressmestringsteknikker i hverdagen. Ved å finne teknikker som fungerer for deg og automatisere disse blir det lettere å bruke dem når de virkelig trengs av deg selv eller for å roe ned andre.

Hvile og restitusjon: Spis, drikk og hvil regelmessig for å unngå og bli utmattet. Når kritiske hendelser skjer, er det viktig å ha overskudd for å håndtere dem. Egenpleie er ikke egoistisk men nødvendig for å kunne gjøre en god jobb. Ved å  ta vare på seg selv kan du ta vare på andre.

Venner og nettverk: Hold vennskap vedlike, og ta initiativ til å holde kontakt. Lag en plan for å opprettholde kontakten når du er ute på oppdrag. Snakk med dine nærmeste og fortell hvor viktig sosial støtte er om det oppstår en krise. Avtal før du reiser hvem du kan ringe når det røyner på. Dette gjør terskelen for å be om støtte lavere.

Arbeidsmiljø: Bruk krefter på å skape et sunt arbeidsmiljø preget av åpenhet og kollegastøtte. Løs konflikter så fort de melder seg. Diskuter mulige dilemmaer og etiske utfordringer underveis. Møt opp til gruppesamtaler og bidra til andre psykososiale tiltak også når det ikke er tøffe tider. Tillit tar tid å bygge opp. Dere må være trygge på hverandre, når krisen plutselig er der.

Mening: Vær bevisst på hva som er din motivasjon og dine forventninger før du reiser ut. Hvorfor er du her? Hva er målet med det du gjør? Hva er viktig i livet ditt når alt kommer til alt? Skriv dette ned på en lapp du kan ty til ved behov. Ta med bilder av dine kjære, eller noe som symboliserer hva som er viktig for deg. Planlegg noe konkret som du kan glede deg til når du kommer hjem.

Les mer under «Forberedelse til oppdrag» og «Råd ved hjemkomst».