Familiemedlemmer kan være på forskjellige steder i bearbeidingen av hendelsen og i hvilke behov de har. Foreldre kan trenge tid og rom for å bearbeide egne følelser og for å kunne hjelpe barn å håndtere sine. Voksne som skal støtte rammede barn og unge trenger kunnskap om normale krisereaksjoner og mulighet til å roe seg selv, slik at de kan være tilstede for barna.

Tapet av henne har nesten ødelagt familien. Vi har slitt med sinne, posttraumatisk stress og sosial isolasjon.

Fra dybdeintervju med foreldre og søsken etter Utøya – Senter for Krisepsykologi

Det kan være utfordrende for foreldrene å følge opp barnas behov når de selv er i krise, tilby derfor avlastning. Familien kan ha behov for familiesamtaler og/eller individuelle samtaler. De første samtalene kan handle om selve hendelsen, informasjon om vanlige reaksjoner etter kriser, og hjelp til å organisere praktiske gjøremål. Når rammede har tatt innover seg konsekvensene av hendelsen, kan de ha behov for bearbeiding av følelser som sinne, engstelse, tristhet og skyldfølelse. Dette kan være aktuelle samtaletema både for foreldre og søsken.

Nære venners sorg må anerkjennes i likhet med foreldre og søskens sorg.

Belinda Ekornås, spesialrådgiver RVTS Øst

Sorg hos venner har vært lite studert og har heller ikke blitt tilstrekkelig prioritert i oppfølgingsarbeid. Senter for Krisepsykologi har dybdeintervjuet unge som mistet en nær venn i terrorangrepet på Utøya (Johnsen, 2016). Vennene forteller at de følte seg utenfor sirkelen av etterlatte. Deres sorg har vært oversett og mange har derfor ikke fått den oppfølgingen de trenger. Studien viser at 68% av nære venner trengte oppfølging fra det offentlige etter hendelsen, men bare halvparten fikk hjelp. Mange venner følte de ikke ble anerkjent som etterlatte og de måtte selv oppsøke hjelp. Av de som fikk tilbud om hjelp, var det det flere som følte at sorgen deres ikke ble forstått og tatt seriøst.

Kilde: Psykososial fungering etter å ha mistet en venn, Utøya, 22. juli 2011