Sosiale medier har blitt brukt i en rekke katastrofesituasjoner, både menneskeskapte og naturkatastrofer. Myndigheter og organisasjoner bruker sosiale medier som del av sin kommunikasjonsplattform i katastrofesituasjoner, blant annet for å:

  • Komme i kontakt med familie og venner, feks ved å spre informasjon om savnede personer.
  • Varsling av befolkningen. Det vil være mulig å nå mange raskt via spredningsfunksjonen, også de som ikke har tilgang til tradisjonelle massemedier.
  • Kriseledelse. Kapasiteten på telenettet vil ofte være en kritisk faktor i en katastrofesituasjon (overbelastning). Kriseledelsen kan aktivt formidle og motta informasjon gjennom sosiale medier i katastrofehåndteringen.
  • Informasjonsinnhenting. Erfaring viser at publikum publiserer mye informasjon under en pågående hendelse. Denne informasjonen kan bidra til å skape et mer realistisk situasjonsbilde.
  • Rådgivning. Befolkningen vil i en katastrofe søke råd om hvordan de skal håndtere situasjonen. Sosiale medier egner seg godt for å publisere mestringsråd og konkret informasjon knyttet til den pågående hendelsen.
  • Omtanke. Sosiale medier brukes aktivt for å støtte de rammede. Dette kan bidra til å understøtte de rammedes mestring.

Noen fordeler ved å bruke sosiale medier:

  • Mange brukere gir en unik mulighet til å nå ut til store grupper. Facebook brukes av 18 % av verdens befolkning, og i Norge har over 80% FB konto og 68% bruker kontoen sin daglig
  • Kostnadsfritt. Alle har anledning til å opprette brukerkonto gratis.
  • Erfaring fra tidligere katastrofer viser at tradisjonelle måter å kommunisere på kan svikte. Bruk av sosiale medier gir flere alternative måter å nå befolkningen på.
  • Internett og sosiale medier muliggjør spredning av informasjon i sanntid. Dette gir redningspersonell mulighet til å få en korrekt beskrivelse av katastrofesituasjonen. 22. juli 2011 ga erfaringer om samtidighet i kommunikasjon. Den første Twittermeldingen fra statsminister Jens Stoltenberg er et eksempel på dette:
Twitter

Noen utfordringer:

  • Informasjonsmengde. I en katastrofesituasjon deles det enorme mengder informasjon via sosiale medier. Det knyttes store utfordringer til filtrering og fortolkning av all denne informasjonen.
  • Sikkerhetstrusler. Internett kan bidra til kriser, ryktespredning, hacking, trusler mot personvern og spredning av feilaktig informasjon.
  • Upresis, falsk og villedende informasjon har vist seg å være et problem ved bruk av sosiale medier i katastrofer. Dette trenger ikke å være med vilje, men kan være en konsekvens av stress, eller manglende informasjon fra andre kanaler.
  • Ressurser. Hvis sosiale medier skal brukes for å gi informasjon i en katastrofe må det være tilstrekkelig ressurser for å følge opp kommunikasjonen.

Flaten og Nguyen, Universitetet i Agder (2014)