Umiddelbare og impulsive reaksjoner etter voldsomme hendelser kan føre til selvmordsfare. Sårbarhet for selvmord gjelder særlig:

  • De som føler skyld for det som har skjedd
    • opplevd skyldfølelse («jeg har ikke passet på deg godt nok»)
    • objektiv skyld («det var min skyld at hun døde, jeg kjørte jo i fylla»)
  • De som har mistet et nært familiemedlem («jeg vil følge etter deg, jeg kan ikke leve uten deg»)
  • De som føler skam knyttet til det som har skjedd («det er skammelig at sønnen min tok sitt liv, det er noe som er galt med vår familie”»)

For noen kan de akutte krisereaksjonene være så overveldende at de bare ønsker seg bort fra dem. Da kan selvmord fremstå som en løsning. En fellesnevner etter voldsomme hendelser er at rammede mister noe av evnen til å reflektere over det som har skjedd på en nyansert måte. Dette gir i seg selv en sårbarhet for å velge drastiske løsninger, som selvmord.

Selvmordstanker uten selvmordsplaner er ganske vanlig og er ikke farlig i seg selv. Ved bekymring må hjelperen spørre direkte om selvmordstanker og selvmordsplaner. Ta kontakt med fastlegen hvis du ikke kan førstehjelp ved selvmordsfare eller har kompetanse om situasjoner som krever umiddelbar oppfølging. Ambulant akutteam ved DPS kan bistå med vurdering av risiko og veilede om oppfølging.

Ved akutt bekymring følg den rammede til legevakt for å vurdere behov for umiddelbar hjelp.