Samarbeid

Det er viktig å ha rutiner som sørger for at rammede settes i kontakt med kriseteamet eller ordinære tjenester etter kriser. Det er hendelsens kvalitet og ikke rammedes umiddelbare reaksjoner som aktiverer kontakten, siden det er vanskelig å vurdere fremtidige hjelpebehov rett etter hendelsen.

Psykososial oppfølging skal være en integrert del av nødetatenes arbeid. Dette betyr at ansatte i politi, ambulanse, brann og redning, samt AMK/legevakt må kjenne til grunnprinsippene i psykologisk førstehjelp.

Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver RVTS Øst

Nødetatene må kjenne til kommunens organisering og kriseteamets beredskapsnivå. Det er derfor en fordel at kommuner som tilhører samme legevakt har samordnet sine planer, spesielt når det gjelder aktivering av kriseteamet.

På åstedet eller umiddelbart etter hendelsen må nødpersonell i samråd med legevakt vurdere om det er behov for akutt psykososial omsorg. Følgende kan være til hjelp i disse vurderingene:

  • Er rammedes reaksjoner rimelige?
  • Kan sosialt nettverk gi støtte?
  • Er barn og ungdommer tilstrekkelig ivaretatt?
  • Har nødpersonell ressurser til å gi adekvat psykologisk førstehjelp?
  • Kan ordinære tjenester som fastlege og psykisk helsetjeneste brukes?
  • Føler rammede seg tilstrekkelig ivaretatt?

Ved behov for rask respons fra kriseteam, kan legevakten formidle kontakt. Hvis saken ikke haster kan innsatspersonell få samtykke fra rammede til å formidle kontakt neste virkedag:

«Vi kontakter psykososialt kriseteam i kommunen og de vil ta kontakt med dere i morgen for å høre hvordan det går og om dere trenger støtte. Er det ok for dere?»

For å kvalitetssikre samarbeidet, kan tiltakskort fra nødetater og kriseteam lages slik at de er i samsvar med hverandre.

Det er gunstig at samme hjelper(ne) har ansvaret for oppfølgingen like etter hendelsen. Det vil da være lettere å vurdere forløp og utvikling, samt hvilke hjelpetiltak som kan være aktuelle videre.

Bearbeidelsesprosessen er individuell og det er rammedes behov som vil være styrende for hvilke tiltak som skal tilbys. Det er likevel anbefalt at de rammede følges opp proaktivt for å sikre at mulige behov kan møtes. Ansvaret for oppfølgingen ligger hos fagpersoner, ikke den rammede.