I katastrofearbeid vil hjelperen utsettes for stressfaktorer som høy intensitet, uforutsigbarhet og eksponering for voldsomme inntrykk. Det er derfor viktig å redusere andre mulige kilder til stress, samt å forsterke det som beskytter og motiverer.

Beskyttelsesfaktorer:

  • anerkjennelse fra ledelsen
  • forberedelse og opplæring
  • effektiv logistikk, sikkerhet og tilgang til utstyr
  • tilrettelegging for kontakt med familie og nettverk
  • tid og tilgang til hvile, avkobling og trening
  • mentorprogrammer, der erfarne kolleger veileder og støtter nykommere
  • godt samarbeid internt, mellom organisasjoner og med lokale myndigheter
  • integrert plan for støtte og oppfølging i felt, som kollega- og familiestøtte
  • arbeidskultur som oppmuntrer til åpenhet, der kolleger trygt kan dele reaksjoner, bekymringer og etiske dilemma uten å bli møtt med taushet eller moralisering

Risikofaktorer:

  • manglende teamfølelse
  • uforutsigbar arbeidstid
  • sosial konflikt og utrygghet
  • uklare instruksjoner, roller og grenser
  • svakt, utilgjengelig eller unnvikende lederskap
  • manglende sikkerhetsrutiner, utstyr og trening
  • utydelig kommunikasjon og utilstrekkelig informasjon
  • stor arbeidsmengde og høy intensitet uten mulighet til hvile
  • hyppige utreiser uten mulighet til «å lande» mellom hvert oppdrag
  • manglende samsvar mellom forventninger og virkeligheten kan være stressende, særlig hvis det innebærer å måtte gjøre etiske kompromiss