Mennesker har en naturlig tendens til å rette oppmerksomheten mot de som har tydelige reaksjoner som uro, panikk eller andre sterke følelser. De som blir apatiske og fjerne, kan lett bli glemt. Det er likevel de som har størst risiko for langtidsplager etter hendelsen.

De fleste rammede mestrer den akutte situasjonen og handler fornuftig. Det er likevel viktig å huske på at alle er påvirket av hendelsen og trenger å bli sett og møtt.

Umiddelbare reaksjoner varer vanligvis fra noen timer til én dag, noen ganger lenger. Disse reaksjonene beskytter rammede mot realitetene. De avtar gradvis når faren er over og rammede føler seg trygge. Etterhvert vil rammede begynne å ta innover seg det som har skjedd og konsekvensene det har for eget liv.

Psykologisk førstehjelp innebærer at hjelperen:

  • er rolig, trygg og omsorgsfull.
  • gir aksept for reaksjoner, skaper forutsigbarhet og struktur.
  • tilbyr regelmessig faktainformasjon.
  • lytter aktivt (husk; ikke alle vil snakke!).
  • stiller avklarende spørsmål: Hva skjedde da? Dialog, ikke utspørring.

De fleste som rammes av kriser kommer fra det uten kroniske plager. Målet med psykologisk førstehjelp er å støtte tilhelingen, i tillegg til å oppdage de som trenger oppfølging over lengre tid.

NB! Din væremåte er viktig
Gi deg selv rom til å regulere dine egne følelser slik at de ikke kommer i veien for å hjelpe rammede. Det er normalt å bli berørt og det kan vises når det er naturlig. Det er viktig å være personlig, men unngå å bli privat – det er alltid rammede som skal være i fokus. Ta på din egen «oksygenmaske» før du hjelper andre!