Kommunen har ansvar for psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Dette forutsetter oppdaterte beredskapsplaner, som inkluderer psykososial ivaretakelse. Plan for psykososial ivaretagelse bør angi hva kriseteamet skal gjøre i en krise- eller katastrofesituasjon, selvstendig og som et supplement til ordinære tjenester. Planens rutiner for krisehåndtering skal være klare og gi forutsigbarhet, slik at de kan være et verktøy for tjenestene, samarbeidende enheter og andre berørte parter.

Det er hensiktsmessig at planen omtaler og klargjør skillet mellom:

  1. psykososialt kriseteam som er et fagteam, og
  2. kommunal kriseledelse som er en overordnet ledergruppe med ansvar for å iverksette den kommunale beredskapsplanen, og
  3. ordinært tjenesteapparat sitt ansvar

(IS-2428)

Helseberedskapsloven bygger på ansvarsprinsippet. Dette innebærer at den med daglig ansvar for tjenesten, også har ansvar for beredskapsforberedelser og beredskap. Ansvaret flyttes dermed ikke i en katastrofesituasjon.

Beredskapsplanen skal dekke alle deler av kommunens helse- og omsorgstjenester. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Planene skal inneholde punkter om samarbeid og oppgavefordeling hos nødetater og kommunen (IS-2428).

Ved større ulykker og katastrofer etableres et evakuerte- og pårørendesenter (EPS). Kommunens beredskapsplan skal beskrive hvordan EPS organiseres og driftes, samt kriseteamets oppgaver, roller og ansvar.