Det er normalt å være redd i i gitte situasjoner, det gjør oss beredt til å håndtere fare. Fryktreaksjoner blir først problematiske når de oppstår i situasjoner som ikke er farlige.

Ved fare vil den kroppslige aktiveringen beskytte oss, men i hverdagen bidrar den til økt stress og ubehag.

Belinda Ekornås, RVTS Øst

Etter terror kan alarmberedskapen forbli høy lenge etter at faren er over. Reaksjonene vedvarer, men er ikke lenger hensiktsmessige. De kan forsterke følelsen av å være i fare og påvirke oss både i jobb, skole og fritid.

Forskjellen mellom frykt og angst er at frykt er rettet mot en reell trussel, mens angst er noe du er redd kan komme til å skje. Reaksjonene på store nasjonale traumer som 22. juli eller 11. september begrenses ikke til de som er direkte involvert. Konkrete mål som grad av eksponering eller tap er ikke direkte overførbart til hvilke reaksjoner som kan komme. Det er imidlertid noen uheldige håndteringsmåter som øker sannsynligheten for ubehag og  stressreaksjoner et halvt år etter:

  • fornektelse
  • avlede fra eller klandre seg selv
  • avstå fra mestringsforsøk

Posttraumatiske stressreaksjoner (PTSD) er hyppigere hos kvinner enn hos menn. Aksept av hendelsen reduserer forekomsten, og aktiv bruk av mestringsstrategier fører til redusert stress og mindre ubehag etter hendelsen.

Terroranslag kan påvirke befolkningens trygghetsfølelse, livskvalitet og psykiske helse. De første dagene etter 11. september hadde nesten halvparten av den voksne befolkningen tydelige stressreaksjoner. I månedene etter angrepet rapporterte de fleste bekymring for at de eller deres nærmeste skulle bli ofre for terror. Denne frykten avtok over tid. I de første ukene etter bombingen i London 7. juli 2005 rapporterte 1/3 av byens befolkning klare stressreaksjoner. Syv måneder senere var dette redusert til 11%.