Utøya

I en minnemarkering møtes pårørende og andre for å minnes avdøde. Minnemarkeringen viser at hendelsen tas på alvor og gir anledning for å snakke om tapet. Markeringen kan lage et «tidsskille» som styrker tilhelingen. Det er vanlig å skille mellom «sorghendelser» og «kollektive sorgsituasjoner».

Sorghendelser
Sorghendelser er markering for enkeltpersoner eller grupper, feks å legge blomster eller tenne lys ved ulykkesstedet. Andre markeringer kan være:

  • Flagg på halv stang
  • Ett minutts stillhet
  • Kondolanseprotokoll
  • Sorgsider i sosiale medier

En minnemarkering kan feks inneholde minneord, dikt og lystenning, og avsluttes ofte med et minutts stillhet. Minnetalen og -markeringen skal ledes av en person som virker samlende for de berørte.

Kollektive sorgssituasjoner
Ved store hendelser som berører hele eller større deler av befolkningen, vil det vanligvis være en form for kollektiv sorgsituasjon. Dette er noe av bakgrunnen for offisielle markeringer av store hendelser.

Kollektiv sorg krever kollektiv bearbeiding.

Petter Skants, Sjømannskirken

Kollektiv sorgoppfølging retter seg vanligvis mer mot hendelsen enn rammede, og kan være intervjuer med sentrale personer i media, mulighet for å samles og snakke om hendelsen eller minnemarkeringer.

Initiativet til kollektive minnemarkeringer kommer fra regjeringen, lokale institusjoner eller virksomheter. Tradisjonelt er de blitt arrangert av Den norske kirke, gjerne som en minnegudstjeneste. Kirken virker fortsatt samlende for mange ved store hendelser, men det er også blitt vanlig å ha livssynsnøytrale minnemarkeringer. Det viktigste er å unngå konkurrerende minnemarkeringer som kan splitte opp etterlatte eller rammede.