Parallelt med risiko og stress åpner katastrofearbeid også for livsglede og psykososiale helsefordeler. Arbeidet kan i seg selv være i tråd med de fem prinsippene for krisestøtte:

Det gir selvtillit og mestringsfølelse (nr 3) å erfare mestring i møte med ekstreme og uforutsigbare utfordringer. Dette kan gi en opplevelse av «klarte jeg dette, klarer jeg alt». Selvfølelsen kan styrkes gjennom å kunne gjøre en forskjell i et kaotisk katastrofeområde. Fokusert aktivitet og betydningsfulle oppgaver beskytter mot stressreaksjoner i etterkant. De som «har noe å gjøre» klarer seg generelt bedre på sikt enn tilskuere og handlingslammede berørte.

Det finnes ikke noe «de andre» – det er bare oss

Tittelen på boken til Lindis Hurum fra Leger Uten Grenser

Katastrofearbeid kan åpne for en unik opplevelse av fellesskap og samhørighet (nr 4). Det kan dreie seg om en dyp erkjennelse av felles menneskelighet med de som er i katastrofeområdet. Innad i teamet deles nederlag og seire, inntrykk og opplevelser som ingen andre kan forstå. Det kan gi nye vennskap basert på felles verdier og erfaringer. I tillegg kan hjelperne få økt empati, større nærhet til familie og venner, og verdsette relasjoner høyere enn tidligere.

Erfaring med katastrofer kan slå begge veier når det gjelder håp og styrket følelse av eksistensiell mening (nr 5). Kriser kan bringe frem det beste og det verste i folk, og den som har sett andre ta frem det beste i seg kan få styrket sin «tro på menneskeheten». Det er ikke uvanlig å føle seg «beriket», ha intense opplevelser både av glede og sorg og å verdsette livet mer etter hjemkomst. Styrket håp og mening forutsetter at hjelperen beholder troen på at arbeidet er til nytte.