Silvola og krisedamer

Kriseteam jobber ofte i situasjoner med voldsomme følelser og inntrykk. Dette forutsetter at medlemmene har klare og tydelige rammer for arbeidet, er kompetente og samkjørte. For å kunne vedlikeholde og utvikle kriseteamets kompetanse er det viktig at teamet ikke er for stort og at oppdragsmengden er tilstrekkelig.

Sammensetning og ledelse av kriseteamet er viktig for godt samarbeid og koordinering i krisesituasjoner.

Kirsti Silvola, spesialrådgiver RVTS Øst

Et kriseteam har vanligvis 6-9 medlemmer. Noen har i tillegg valgt å ha en ytre ring av «assosierte» som ressurspersoner.

Ved opprettelse av evakuerte- og pårørendesenter (EPS) vil kriseteamet ha en sentral rolle. Det er viktig at ledelsesstrukturen ved EPS er tydelig og avklart på forhånd, og at kriseteamleder er kjent med og trent i sin funksjon. I noen kommuner leder kommuneoverlegen også kriseteamet. I en krisesituasjon kan dette være utfordrende siden kommuneoverlegen også har andre oppgaver som må ivaretas.

For å opprettholde og vedlikeholde kriseteamets kompetanse, må kommunen og dens samarbeidspartnere sørge for tilstrekkelige møtepunkter slik at erfaringer og relasjoner kan utvikles, evalueres og deles.

Utvikling av kriseteamets kompetanse påvirkes av antall saker medlemmene har vært involvert i. De får lite praktisk handlings- og samarbeidskompetanse dersom de kun involveres i større hendelser, som inntreffer sjelden. Det er vanskelig å vedlikeholde kompetanse som blir lite brukt. For å få mer praktisk erfaring må kriseteamet også brukes ved kriser og ikke ha for mange medlemmer.

Profesjonelle hjelpere som politi, brann/redning, ambulansepersonell og kommunalt ansatte vil naturlig være involvert i katastrofesituasjoner. Disse har ofte utarbeidet egne rutiner og systemer for oppfølging av personell under og etter innsats. Det er viktig å sikre at alle involverte hjelpere ivaretas under og etter innsats.