Katastrofer preges av mange rammede, kaos, ressursmangel og vanskelige prioriteringer. Sterke reaksjoner vil påvirke hjelperen i en situasjon med mange skadde, redde og kanskje hysteriske. De voldsomme inntrykkene kan gjøre det vanskeligere å tenke klart. Hjelpere som jobber med kriser, ulykker og katastrofer, må i tillegg til teoretiske og praktiske ferdigheter være personlig egnet.

Hjelpere må kunne forholde seg til informasjon og instrukser gitt av til dels ukjente ledere – feks vil EPS bemannes fra ulike etater. Selv om hjelperens egen funksjon er beskrevet i tiltakskort, må ofte nye og ukjente oppgaver utføres. I katastrofer går samarbeidet på tvers av etater.

Det er viktig at ledere og hjelpere klarer å beholde roen og samarbeide godt. Dette vil berolige rammede og andre involverte. For å håndtere katastrofearbeidet kan hjelpere:

  • Kjenne godt til planer og egen rolle (tiltakskort)
  • Bli kjent med lokaler og utstyr som skal brukes
  • Være mentalt forberedt på ulike scenarier som kan oppstå
  • Bli kjent med samarbeidspartnere
  • Øve på å tåle kaos, lite informasjon, dårlig tid og mye mas
  • Ta en «time-in» ved behov

Ingen katastrofe er lik eller passer nøyaktig til prosedyrer og planer. Det er derfor nødvendig å kunne forholde seg til skiftende omstendigheter og nye samarbeidspartnere. Gjennom øvelser kan hjelpere få erfaring med tverretatlig samarbeid, bli kjent med egne oppgaver, samt rutiner, planer og tilgjengelige verktøy. Øvelser gir hjelperne trygghet til å kunne improvisere i møte med behovene en katastrofe utløser.