Mediedekningen etter katastrofer bør være balansert og faktabasert uten å overdrive. Kontakt med media er sentralt for å formidle informasjon om hendelsen, også via sosiale medier. Mediebildet som dannes av hendelsen og håndteringen innledningsvis, har en tendens til å feste seg. Derfor er det viktig å nå ut med riktig informasjon fra start, for å unngå spekulasjoner og informere om hva som gjøres for å håndtere situasjonen. Håndtering av katastrofer får mye oppmerksomhet, siden voldsomme hendelser tilfredsstiller flere sentrale nyhetskriterier; konflikt, sensasjon og aktualitet.

Konkrete råd:

  • Sørg for at kommunens plan for kriseinformasjon er oppdatert og kjent
  • Fortell sannheten og ha tilstrekkelig faktakunnskap
  • Hold deg til det du ønsker å formidle og gjør det enkelt
  • Vær vennlig og hjelpsom, og hold det du lover
  • Tilbakevis usannheter og opptre rolig

NB!

  • Unngå å spekulere eller bevege deg utenfor ditt ansvarsområde
  • Ikke opptre arrogant, aggressivt eller for kontrollert
  • Unngå å fremstå som følelseskald og å legge skylden på andre
  • Ikke si «ingen kommentar»

Etterlattes opplevelse av mediadekningen
I etterkant av Utøya-terroren har det blitt studert hvordan de etterlatte opplevde mediedekningen. Studien viser at etterlatte opplevde både negative og positive sider ved mediedekningen av hendelsen. Medias intense og kontinuerlige rapporteringer vekket smertefulle tanker og følelser rundt hendelsen, invaderte og forstyrret sorgarbeidet og skapte ekstra belastning. De etterlatte ønsket imidlertid at media var på banen for å sikre at fakta ble avdekket, og de opplevde media som en viktig informasjonskanal. Dessuten mente de at mediadekningen kunne bidra til at hendelsen blir husket og at de etterlatte får støtte over tid.