Kommunenes katastrofeberedskap skal øves regelmessig. Dette er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde kompetanse. Gode beredskapsplaner og jevnlige øvelser gjør at kvaliteten og tilbudet som ytes innbyggerne ved kriser, ulykker eller katastrofer blir bedre. Kriseteamenes øvingsbehov skal ivaretas fra begynnelsen av planleggingsprosessen. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) skal legges til grunn for hvilke typer hendelser som skal øves.

Det finnes flere typer øvelser, feks table-top (diskusjonsøvelser) og mer omfattende fullskalaøvelser. På table-top øvelser er deltakerne samlet for å diskutere scenarier som presenteres av øvingsledelsen. Table-top øvelser blir ofte brukt som forberedelse til fullskalaøvelser.

Store fullskalaøvelser er omfattende. De involverer flere etater som samarbeider for å løse store og komplekse oppgaver. Fullskalaøvelser skal være så virkelighetsnære som mulig og helst gjennomføres i faktisk tid og under realistiske værforhold.

Fylkesmannen og øvingsutvalget:

  • Fylkesmannen skal påse at kommunenes kriseledelse øves hvert fjerde år.
  • Fylkesmannen er i noen fylker medlem i fylkets øvingsutvalg. Øvingsutvalget består av representanter fra nødetater og samvirkeaktører, og ledes ofte av politiet.
  • Øvingsutvalget beslutter scenario, tid og sted for øvelser.
  • Øvelsene blir effektive når Fylkesmannen og øvingsutvalget samarbeider, slik at kommune(r), nødetater og andre aktører øver samtidig.

Øvelser bedrer evnen til å mestre stresspåkjenninger under innsats, og kan redusere risikoen for psykiske reaksjoner etter deltagelse i katastrofearbeid. Felles øvelser bedrer samarbeidet på tvers av etater, og øker forståelsen for hverandres kultur og arbeidsmåte. Øvelser skal inkludere alle som forventes å ha en rolle, også frivillige organisasjoner som bidrar under og rett etter hendelsen.

Erfaringer og avvik som fremkommer under øvelsen skal legges til grunn for revidering av planer og tiltakskort.