I en katastrofesituasjon vil det være naturlig å forholde seg til mange rammede samtidig. Det er urealistisk og ikke alltid hensiktsmessig å ha støttesamtaler med hver enkelt.

Mennesker er flokkdyr som søker støtte i sin gruppe. Lag derfor grupper av rammede, feks familier, venneflokk, kolleger, etter hjemsted, alder ol.

Hvordan løse utfordringer i møte med grupper:

  • Vurder situasjonen, innhent informasjon og observer rammede før du tar avgjørelser om hvem som trenger hjelp først. Det er viktig å lage grupper raskt, slik at de kan gi hverandre omsorg. Hjelpere kan på denne måten ivareta dem som gruppe og få bedre oversikt.
  • Bruk muligheter til å snakke til mange – det er mer effektivt og flere føler seg ivaretatt og sett. Alle hjelpere har et ansvar for å være strukturert og ta spontant lederskap for å etablere trygge og tydelige rammer. Ta initiativ og gi relevant informasjon til grupper av rammede, selv om du ikke er leder. Deling av praktisk informasjon, organisering og å ta beslutninger er alle hjelperes ansvar når det er hensiktsmessig – løs oppgaver på lavest mulig nivå.
  • Det er viktig å dele informasjon med kolleger jevnlig – ha korte oppdateringsmøter underveis. Innhent og del informasjon om spesialkunnskap, feks språk, gode evner til organisering, akuttmedisinsk erfaring osv. Bruk informasjonen til å delegere ansvar etter kompetanse.
  • Forsøk å fremme ro og forebygge panikk. Panikk oppstår sjelden, men kan spre seg. Derfor er det fornuftig å skjerme de med panikkreaksjoner fra resten av gruppen. I grupper hvor flere er urolige og har panikk, kan det være lurt å dele rammede opp i mindre grupper. Hjelperen kan også gripe inn med tiltak, feks avledning for å spore tankene over på noe annet.
  • Hjelperen kan møte rammede i allerede eksisterende grupper (skoleklasse på tur), eller grupper som har oppstått spontant som følge av hendelsen (overlevende etter bussulykke). Mobiliser de naturlige lederne i gruppene, feks lærere. Dette kan øke tryggheten og mestringsfølelsen til både lederen selv og gruppen. De med lederrolle må få støtte og ivaretagelse først, på samme måte som foreldrene trenger støtte før de kan gi omsorg til barn.
  • Pårørende til overlevende, skadde, savnede og avdøde har forskjellige behov og bør følges opp separat når situasjonen er avklart.