Foto: rbnett.no
Foto: rbnett.no

Terrorstudier viser at en holdning som kombinerer realisme og mestringsfølelse fungerer best. «Det kan skje her – men det skal gå bra med meg». Ved å tenke slik blir du mer robust, og opprettholder en fornuftig beredskap, samtidig som du bevarer en indre trygghet og følelse av usårbarhet. Hvis holdningen «Det skjer ikke her» får dominere, hemmer det fornuftige beredskapstiltak og motstandskraft, og kan føre til en unødig sterk sjokkreaksjon hvis noe inntreffer.

De direkte rammede etter et terrorangrep vil oppleve krisereaksjoner. Befolkningen som er indirekte eksponert gjennom media eller ved å bo i samme by, vil også kunne få reaksjoner i ettertid.

Det som i størst grad påvirker robusthet (føle seg vel og ha lite ubehag) etter terroranslag er de psykososiale variablene. De som oppgir å være robuste de første ukene etter angrep, har et:

  • større sosialt nettverk
  • bruker aktive mestringsstrategier
  • søker emosjonell støtte

De robuste har også mindre:

  • negativt syn på livet
  • undertrykte følelser
  • benektelse og klandring av seg selv

Negative endringer i synet på livet er det som i størst grad påvirker hvordan du har det 6 måneder etter angrepet. Studier viser at de som er robuste etter indirekte eksponering er de som er åpne for egne følelser, er i et sosialt miljø hvor de kan snakke om sine reaksjoner og klarer å bevare troen på livet. Det er viktig å bruke egne ressurser (tanker, følelser, nettverk) til å møte tragedien, i stedet for å unngå den. Hvordan du tenker om det som har skjedd er sentralt – at du fortsatt har tro på verden og deg selv.