Barns reaksjoner i forbindelse med foreldres deltagelse i internasjonale operasjoner har vært lite utforsket. En studie som undersøkte norske barns egne følelser og opplevelser med å ha foreldre i utenlandstjeneste, ble derfor utført av Hilde Lindboe, HR- og kommunikasjonsrådgiver i Forsvaret.

Jeg var og er utrolig stolt over pappa. Han har vært med å hjelpe. Selv om jeg hadde det vondt de månedene han var borte, så er det viktig å tenke på at de stakkars menneskene har det verre. Han var der nede for å hjelpe dem.

Fra studien «Når mor eller far drar i krig»

Studien viser at barna opplever det som en stor følelsesmessig belastning at en av foreldrene drar ut. Trygge familierelasjoner synes å være betydningsfullt for barnas evne til å håndtere situasjonen. Gode relasjoner til venner, Forsvaret og skole bidrar også til mestring. Barn ser på utenlandstjeneste som et familieprosjekt, og er opptatt av å håndtere situasjonen og få anerkjennelse for egne og familiens bidrag til å løse oppdraget.

God kommunikasjon og informasjon hjelper barna til å håndtere situasjonen. Selv om barna i denne studien ikke ser ut til å være i risiko for alvorlige negative konsekvenser, er de likevel pårørende fordi foreldrenes arbeid påvirker livene deres.

Studien viser at barns motivasjon for å håndtere situasjonen bør tas på alvor og at bidragene deres bør bli anerkjent, isteden for å utelukkende fokusere på belastningene de opplever:

La barna få informasjon om den som er ute. Fortell nok til at de forstår og vet hva som skjer, og spør dem om det er noe mer de vil vite.

Det kan være utfordrende å få hverdagen til å gå opp når en av foreldrene er i utenlandstjeneste. Ta med barna på familieråd, og la dem bidra gjennom å velge egne oppgaver de kan ha ansvar for. Nettverk kan spørres ved behov for ekstra hjelp som henting i barnehage, kjøring til trening og handling av matvarer.

Viktig å tenke på for voksne

  • Separasjon over tid er en påkjenning for barn. Noen har sterke reaksjoner mens andre har få eller ingen. Forbigående reaksjoner er normalt. De må forstås utifra situasjonen barnet er i.
  • Sinne, tristhet, engstelse og utfordrende adferd er vanlig. Noen barn kan virke yngre enn de er. Barn trenger trygge og regulerende voksne. Tilpass skolehverdag og oppgaver etter barnets kapasitet her og nå.
  • Mange barn synes det er naturlig å gjøre noe mens de snakker, feks tegne eller gå tur. Voksne kan invitere til samtale, uten å presse. Trygge og forutsigbare rammer bør etableres, med positive aktiviteter som roer og regulerer barnet.
  • Vær oppmerksom på om vanskene øker, da bør tiltak iverksettes på skolen og hjemme. Fokuser på det som roer barnet. Pauser og fysisk aktivitet sammen med trygge andre kan være positivt.
  • Fravær av en forelder kan medføre praktiske utfordringer hjemme. Leksehjelp eller andre avlastningstiltak kan være hjelpsomt. Informasjon til klassen, lærere og medelevers foreldre kan være nyttig.