Rammede får tillit til egen mestring når hjelperen inkluderer dem i utforming av tiltak for å støtte bearbeidingsprosessen. Ved å bli trygg på at det går rett vei, er det lettere å tåle sorgen og at reaksjoner tar tid.

Overføringen av oppfølgingen fra kriseteam til ordinære tjenester skjer vanligvis enten første virkedag etter hendelsen, eller i løpet av de første ukene. Ved overføring bør rammede få en kontaktperson, som kartlegger hvordan tilhelingen går og om det er behov for videre oppfølging:

  • Rammede opplever ikke behov for videre oppfølging og vil avslutte kontakten. Det er ressurser i eget nettverk, den rammede har god motstandsdyktighet og tilhelingen er i gang.
  • Rammede har moderate og avtagende stressreaksjoner og forstår egne reaksjoner på hendelsen. Situasjonen tåles og pendlingen mot den nye hverdagen er i gang.
  • Rammede har sterke reaksjoner og/eller uheldige mestringsstrategier.

Før det tas beslutning om videre oppfølging kan rammede og hjelperen sammen drøfte situasjonen, behov og mulige tiltak. Gjennom å få økt forståelse for egen situasjon er det lettere for rammede å bruke kreftene sine på det som fremmer mestring. Hjelperen kan bidra til bevisstgjøring ved å drøfte konstruktive og uheldige mestringsmåter, med utgangspunkt i rammedes sårbarhet og motstandsdyktighet.

Unngåelse av det som minner om hendelsen kan gi et pusterom og skape avstand. Rammede kan unngå feks:

  • offentlig kommunikasjon dersom hendelsen var på en buss
  • situasjoner med mange sanseinntrykk som kino og kjøpesenter
  • å snakke om hendelsen

Dette støtter mestring og restitusjon like etter. Hvis unngåelsen blir en mestringsstrategi over tid, kan pendlingen stoppe opp og livet bli innskrenket. Det er viktig å snakke om unngåelsesadferd, enten det naturlig kommer opp i samtalen eller at du som hjelper spør om dette.

Informer om likemannstøtte, feks sorggrupper, og etabler kontakt for rammede som ønsker det.