De første kaotiske ukene er forbi og rammede begynner å ta innover seg det som har skjedd. Mange av de som ikke er fysisk skadet er tilbake til hverdagen, men noen rammede har fortsatt reaksjoner og fysisk aktivering knyttet til hendelsen. Støtt rammede til selv å gjøre noe aktivt for å oppleve mer mening og mestring. Tidlig intervensjon omfatter:

  • Informasjon om vanlige reaksjoner og forløp (psykoedukasjon)
  • Stressmestringsstrategier
  • Regulering av følelser
  • Formidling av håp

Hva som er viktig i møte med den enkelte rammede og familien vil variere. Fokus skal være på rammedes egne behov og mestringsstrategier. Bruk enkle og praktiske råd, slik at rammede kan roe seg selv.

Det hverdagslige samspillet i familien og med andre nære skaper rom for hvile og sorg. Ved å følge opp familiemedlemmer hver for seg, kan både familien og hjelperen miste helhetsbildet.

Vær interessert i hvordan den rammede opplever situasjonen sin her og nå. Still åpne spørsmål:

  • Lukkede spørsmål kan oppfattes som styrende og inviterer ikke til åpen dialog. De kan brukes når hjelperen tar styringen for å gjøre en målrettet faglig vurdering av situasjonen.
  • Åpne spørsmål gir rom for refleksjon og utforsking:
    • Hvordan er det å være deg nå?
    • Hvordan har dere det sammen?
    • Hva er lett og støttende, hva er vanskelig?
    • Hvordan blir det vanskelige håndtert?

Gi håp ved å formidle et mest mulig realistisk bilde av tilhelingsprosessen. Hjelpere har kunnskap om bearbeiding, og kan bidra til rammedes forståelse av situasjonen. Rammede uten denne kunnskapen kan miste motet, siden det kan være vanskelig for dem å forestille seg at ting blir bedre. For mange rammede er tiden krevende, de blir utålmodige og vil komme seg videre.

Hjelpere kan bistå med praktisk støtte, hjelp til å opprette kontakt med aktuelle instanser (barnehage, skole, arbeidsgiver, NAV, kommunen) for å gi rammede avlastning i hverdagen.