Overføringen av oppfølgingen fra kriseteam til ordinære tjenester skjer vanligvis enten første virkedag etter hendelsen, eller i løpet av de første ukene. Ved en slik overføring bør rammede få en kontaktperson, som kartlegger hvordan tilhelingen går og om det er behov for videre oppfølging:
- Rammede opplever ikke behov for videre oppfølging og vil avslutte kontakten. Det er ressurser i eget nettverk, den rammede har god motstandsdyktighet og tilhelingen er i gang.
- Rammede har moderate og avtagende stressreaksjoner og forstår egne reaksjoner på hendelsen. Situasjonen tåles og pendlingen mot den nye hverdagen er i gang.
- Rammede har sterke reaksjoner og/eller uheldige mestringsstrategier.
Før det tas beslutning om videre oppfølging kan rammede og hjelperen sammen drøfte situasjonen, behov og mulige tiltak. Gjennom økt forståelse for egen situasjon er det lettere for rammede å bruke kreftene sine på det som fremmer mestring. Hjelperen kan bidra til bevisstgjøring ved å drøfte konstruktive og uheldige mestringsmåter, med utgangspunkt i rammedes sårbarhet og motstandsdyktighet.
Unngåelse av det som minner om hendelsen kan gi et pusterom og skape avstand. Rammede kan for eksempel unngå:
- offentlig kommunikasjon dersom hendelsen var på en buss
- situasjoner med mange sanseinntrykk, som kino og kjøpesenter
- å snakke om hendelsen
Dette støtter mestring og restitusjon like etter. Hvis unngåelseatferden blir en mestringsstrategi over tid, kan pendlingen stoppe opp og livet bli innskrenket. Det er viktig å snakke om unngåelsesatferd, enten det naturlig kommer opp i samtalen eller at du som hjelper spør direkte om dette.
Informer om likemannsstøtte, for eksempel sorggrupper, og etabler kontakt for rammede som ønsker det.
Mestring
Den rammede og hjelperen kan lage konkrete hjemmeoppgaver som gir mestring og mening her og nå. Oppgavene kan inneholde eksponering, hvis det er viktig for den rammede, men kan også handle om å stå opp til et fast tidspunkt hver morgen eller å kunne si nei til forespørsler.
Ikke behov
Det er viktig at hjelperen sammen med den rammede danner et helhetsbilde av hverdagsfungeringen innen ulike områder som jobb, samliv, familie og venner.
Enkelte rammede får først reaksjoner flere måneder etter hendelsen. Avtal derfor å ta kontakt på telefon etter noen uker og videre i forløpetfor å høre hvordan det går. Gi informasjon til rammede om hvordan de selv kan ta kontakt hvis behov for hjelp oppstår.
Noe behov
Spør rammede om hva som er viktig og lag en plan sammen for å håndtere reaksjoner som hindrer bearbeiding. Bruk rammedes egne ressurser og nettverk i planarbeidet, og ha fokus på å bygge mestring og robusthet. Avtal et nytt møte for videre oppfølging av den rammede.
Hjelpebehov
Rammede med erfaringer som kan påvirke tilheling, kan ha behov for tettere oppfølging. Slike erfaringer kan være:
- gamle traumer som ikke er godt bearbeidet
- tidligere psykiske problemer
- rusproblemer
- kriser før hendelsen
Hvis reaksjonene føles utålelige og ikke kan mestres ved hjelp av eget nettverk, gode råd og planlagt oppfølging, ta kontakt med fastlege for videre henvisning.
